cover

Down the Puppet String, Marionettes

Bevel

CD-EP (2004) - Jagjaguwar / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Folk / Sadcore

Spor:
Punch & Judy Reconnaissance
Teas
Steeple Drum
Kitchen War Song
From the Private Live of E Lear
Last of the Pastoral

Referanser:
Simon Joyner
Central Falls
Lambchop
The Lofty Pillars

Vis flere data

Se også:
Where Leaves Block the Sun - Bevel (2001)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


19 minutter med tekoppen

Likte du Where Leaves Block the Sun kan du glede deg til denne EPen.

Det begynner å bli en stund siden Bevels vellykkede Where Leaves Block the Sun. De tre årene som har passert har ikke ført med seg de store endringene for Via Nuons bandprosjekt, og han har med seg mange av de samme støttespillerne på denne 19 minutter lange EPen. Deanna Varagona (Lambchop), Michael Krassner (Boxhead Ensemble), Adam Busch (Manishevitz), Jason Adasiewicz (Central Falls) er noen av de fine folkene som omskaper Nuons viser til elegante, pastorale hymner. Årsaken til at de store omveltningene er fraværende ligger selvsagt i at disse låtene opprinnelig stammer fra 1998, og de ble nyinnspilt tilbake i 2001 og 2002. Down the Puppet String, Marionettes består altså ikke av helt nytt materiale.

Nuons fascinasjon for dukker kommer til syne både i tittelen og åpningssporet Punch & Judy Reconnaissance. Det er ikke mye klovneri å spore i Bevel, men Nuon er som en eventyrforteller fra en annen tid, og skiller seg noe ut fra det vi gjerne omtaler som "stillfaren americana". Man kan vel driste seg til å omtale Bevel som høflig og nobel folkbasert musikk. Dette er en gjeng som verken hever stemmer eller instrumenter, men tar tak i hver låt med varsomme bevegelser. EPens seks spor flyter således nærmest sammenhengende avgårde i et helt rolig og avslappet leie, der de forskjellige instrumentene aldri forsøker å konkurrere med Nuons dempede stemme. Mest tydelig er Varagonas baryton saksofon, som ikke gjør båndene til Lambchop direkte svakere. Fra de mer orkestrerte tre åpningssporene (med fem musikere) tones det langsomt ned til mitt favorittkutt From the Private Life of E Lear (med Nuon, Varagona og Gerald Dowd) og til slutt den helt nedstrippede Last of the Pastoral (med bare Varagona og Nuon). Nuon har god erfaring med denslags rolige omgivelser, både fra oppløste Drunk (med Spokanes Rick Alverson) og Manishevitz. Omfanget av Bevels verden markeres forøvrig i valget av de to coverversjonene; Donovans Teas og den tradisjonelle folklåten Kitchen War Song.

Dette er en trivelig liten plate, som mangler låter som hever den til de store høyder. Den behagelige stemningen og korte spilletiden gjør den til velegnet selskap en tidlig morgen foran vinduet med tekoppen i hånden. Når koppen er tom er platen slutt, og man føler seg litt mer vel uten helt å forstå hvorfor. Down the Puppet String, Marionettes vil nok finne seg best til rette hos de som allerede har et varmt forhold til Bevel, andre kan sikkert klare å vente til en ny fullengder dukker opp.

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Them Crooked Vultures - Them Crooked Vultures

(RCA)

Queens of the Stone Age, Led Zeppelin og Nirvana bokstavelig talt i ett og samme band. Tiårets supergruppe? Mest sannsynlig.

Flere:

Diverse artister - 20 Years of Dischord
The Gin & Tonic Youth - New Times