Lean That Way Forever

Ai Phoenix

CD (2002) - Racing Junior / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Fuglekvitter

'Det fins i en sang, i et eventyrland, Fugl Fønix, et vesen som overgår all forstand' (Vindheim)

Av Bjørn Hammershaug

18.04.2002

Å bli sendt til rektor er sjelden en drømmesituasjon for slemme skoleelever. Vokalist Mona Mørk tjener sitt daglige brød som rektor i Austevoll utenfor Bergen, og hvis elevene hører denne platen så spørs det om det ikke heller blir lang kø for å komme inn på hennes kontor.

Lean That Way Forever er deres tredje langspiller. Deres forrige The Driver Is Dead (2000) var et aldri så lite gjennombrudd for bandet og den fikk fortjent gode mottagelse både her hjemme og også over store deler av Europa. Ai Phoenix teller nå bare tre faste medlemmer; Mørk, Patrick Lundberg (som skriver de fleste låtene) og Bosse Litzheim som stort sett sitter bak trommene. God hjelp har de dessuten fått av blant andre Pedro Carmona-Alvarez (Sister Sonny) og eks-Phoenix Espen Mellingen. Innspillingen har tatt omtrent et år, og er foretatt på fem forskjellige steder. Det hele henger likevel naturlig og godt sammen, og Lean That Way Forever har ikke bare blitt bandets beste så langt - den kan fort bli en av årets aller beste norske utgivelser.

Bandet fortsetter med sin utforskning av akustisk drømmepop fylt at svale melodier og sår skjønnhet. Litt mer vekt på sorg enn på munter, men likevel et snev lystigere enn sist, og på god vei bort fra "lo-fi"-garasjen mot en modnere form for delikat og smektende pop. Mona Mørk hvisker minst like innbydende som Hope Sandoval (Mazzy Star), og får av og til selskap av Lundbergs minst like forsiktige stemme. Alene eller i duett står de godt til den minimale bruken av gitarer og den særegne Moog-synthen, sammen med et trekkspill, bass eller av og til litt forsiktig rytmebruk. En banjo kan klimpre rolig i det fjerne, og en slidegitar får flyte forbi. Det virker som alle de involverte deler en felles forståelse som gjør at det låter naturlig, og vi savner aldri et saftigere lydbilde. Ai Phoenix skaper i stedet store, luftige rom som er behagelige å være i, særlig når melodiene er døsige som varme, late sommerdager man håper aldri vil ta slutt.

Fra den slentrende åpningen Mountains and Castle tar de oss med til sakrale steder, og en drøy halvtime senere våkner vi igjen til endelig stillhet etter Very Kind. Det er ingenting som har ødelagt den drømmeaktige stemningen i mellomtiden, og enkelte spor er endog av himmelsk karakter (Bird Whispering, Don't Be Afraid). Vi har dessuten flanert i Paris med coverlåten The Song From Moulin Rogue (Where Is Your Heart), hentet fra John Hustons film fra 1952. Blant andre høydepunkt kommer i hvert fall jeg stadig tilbake til den sugende bassen til Carmona-Alvarez på Ice-Cold Storm, nydelige Hopscotch (skrevet med utsikt til skolegården?) og gråtunge Storyteller. Breakfast er platens svakeste og korteste spor, mens Revolution Gray og Different Strauss ikke klarer å oppnå annet enn å virke søvndyssende.

Likevel makter Ai Phoenix stort sett å holde lytteren våken. De kunne gjerne strukket ut enkelte spor, for det har de plass til. Låtene er bygd opp med stort utviklingspotensiale, men i det øyeblikket vi dras inn i en, slipper bandet taket til fordel for en ny. Movietone, et britisk band i noenlunde samme gate, lar med hell sine komposisjoner flyte avgårde i 7-8 minutter, og det hadde muligens vært et grep Ai Phoenix også hadde vært tjent med. Uansett, sammen med Fredrikstad-bandet Peru You har Ai Phoenix vist at to av de beste banda innen innadvendt og vakker popmusikk for tiden, kommer fra Norge.

Groovissimo

Thelma & Clyde - White Line

Mørk optimisme, massevis av driv og fremtidsassosiasjoner.

Flere: