Don't Be Afraid of Love

Lo Fidelity Allstars

CD (2002) - Skint Records / Sony/BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Vekk meg når den er ferdig

Lo Fidelity Allstars skuffer med sin andre plate. Bigbeat-entusiasmen og gruppas originalitet er byttet ut med kalkulert og strømlinjeformet "big-pop"

Av Martin Hafsahl

Del på Facebook27.06.2002

Etter den første bigbeat-bølgen på nittitallet kom Lo-Fi Allstars med sin debutplate How to Operate with a Blown Mind. Platen hadde absolutt sine høydepunkter, og var et friskt pust i en sjanger som begynte å bli forutsigbar. Med sin eklektiske miks av samples, instrumenter og utradisjonelle innfallsvinkler, ga Allstars publikum partylåter som Kool Rok Bass, Battleflag og Vision Incision. Ikke minst live var gruppa en vitaminsprøyte av fandenivoldsk entusiasme, mektige rytmer og et vanvittig driv. Men dette er svunne tider, og lite er igjen av gammelt potensiale.

Don't Be Afraid of Love mangler den bærende respektløse attityden som tidligere betegnet Lo-Fi Allstars. Spontaniteten og originaliteten er fraværende, og erstattet med et oppskriftsmessig og strømlinjeformet sound som kanskje ville fenget for fem år siden. Det hele virker kalkulerende tilpasset større markeder, og indie-acid-bigbeaten er erstattet med lite vital soul, funk og disco. Materialet spriker voldsomt, men det er dessverre de mest irriterende låtene som sitter igjen i hjernebarken. Aller mest irriterende er låta Feel What I Feel, som kan klassifiseres som en diskokrysning mellom Jackson 5 og Boyzvoice! Av annet meningsløst rabbel er Sleeping Faster, med sitt spinkle og repeterende refreng, og en kor-mann som synger mens han raper gjennom en vocoder.

Småfengende og fest-orienterte Lo Fi's In Ibiza og Tied To The Mast ligger nærmere oppskriften fra førsteutgivelsen, men de er likevel for ensformige og platte til å frembringe nevneverdig engasjement. Ellers er platen grå og uinspirerende, og stikker seg verken fram på den ene eller andre måten. Et par-tre låter kunne kanskje gjort seg på en chillout-samler, som On The Pier med Bootsy Collins, Don't Be Afraid of Love, eller den ambiente vuggevisa Just Enough. Men særlig interessant blir det aldri.

De som hadde håpet LoFi Allstars skulle videreutvikle sitt spesielle uttrykk fra første plate, må lutrygget konstatere at dette bærer i feil retning. Selv klarer jeg ikke annet enn å forholde med fullstendig likegyldig til denne utgivelsen.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: