Zonoscope

Cut Copy

CD (2011) - Modular / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Skuffende melding fra Australia

Zonoscope bombarderer oss med en rekke nikk til 80-tallet, men dessverre uten å smøre elementene inn i en sammenhengende helhet.

Av Reidar Hernes

Del på Facebook13.04.2011

Med sin forrige skive, In Ghost Colours, reiste Cut Copy tilbake til 80/90-tallet og rasket med seg det beste de kunne finne. De hentet inspirasjon fra mange storheter, og skapte en plate som inneholdt en håndfull flotte synth-pop låter. Blant de mest nevneverdige finner vi Lights & Music og Hearts on Fire, som begge ble moderate hits. Med In Ghost Colours klarte de noe som få har gjort, nemlig å lage et moderne synth-pop album som inneholder både fengende melodier og gode hooks. Inspirasjonen kom ganske tydelig fra band som Depeche Mode og New Order, men allikevel klarte de å få det til å høres ferskt ut. God produksjon løftet det hele og resulterte i ett av de få gode albumene 2008 hadde å by på.

Mye forventning bygde seg derfor opp under Zonoscope, og om gutta fra Melbourne kunne klare å bygge videre på det de hadde oppnådd med In Ghost Colours. Med Zonoscope prøver de å fornye seg selv samtidig som de holder fast ved noe av det som gjorde at forgjengeren fungerte så bra.

Vel, ikke la deg lure av det første sporet. Need You Know gir albumet en pangstart, den er ladet med samme krutt som forgjengeren og gir falskt håp om storhet. Allerede i neste låt får man en på trynet. På Take Me Over låner Cut Copy fra sine landsmenn, Men At Work, og følelsen man fikk fra første sporet forsvinner like fort som den kom. Herifra og ut viser Cut Copy et slideshow av variabelt materiale, og albumet havner derfor dessverre i kategorien oppbrukt og slitsomt. På siste sporet, Sun God, gir de oss heldigvis en solid avslutning. En 15 minutter lang låt som bryter seg ned og bygger seg opp igjen, inneholder tykke lag med synth og er en av de få sangene som virker å ha en gjennomtenkt plan bak seg.

Om Cut Copy klarer å holde på den fanskaren som de bygde opp med sitt forrige album er usikkert. På forrige album fikk vi servert nesten en time med godbiter, på Zonoscope får vi desserten i form av over en time med usikre og dårlig planlagte sanger. Som sagt er første og siste sporet høydepunktene på plata, og det som kommer i mellom går fra greit nok til bortkastet tid. Jeg er kanskje litt krass i kritikken, men det kommer av forhåpningene jeg hadde til dette albumet. In Ghost Colours la grunnlaget for en fantastisk reise, men Cut Copy klarer dessverre ikke å leve opp til forventningene. Om de klarer å klatre tilbake til toppen vil tiden vise, men Zonoscope har nok gjort meg heller skeptisk.

Groovissimo

Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er

Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.

Tidligere: