cover

Static Transmissions

Steve Wynn

CD (2003) - Blue Rose / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Indierock / Garasjerock / Americana

Spor:
What Comes After
Candy Machine
The Ambassador of Soul
Keep It Clean
Amphetamine
California Style
One Less Shining Star
Maybe Tomorrow
Hollywood
Charcoal Sunset
Fond Farewell
If It Was Easy Everybody Would Do It

Referanser:
The Dream Syndicate
Green On Red
Giant Sand
Neil Young
The Velvet Underground

Vis flere data

Se også:
My Midnight - Steve Wynn (1999)
..tick...tick...tick - Steve Wynn & The Miracle 3 (2005)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Han hadde fortjent bedre

Steve Wynn står midt i veien og myser mot den svake sola, med sigaretten i munnviken og gitaren på hofta.

Jeg kjenner en kar som har vært på mellom ti og tjue konserter med den tidligere vokalisten i The Dream Syndicate. Nå forbanner seg selv fordi han har bestilt ferietur neste gang Steve Wynn kommer til Norge.

Jeg forstår hva han mener.

Steve Wynn har tross alt skrevet en av de mest forrykende og skremmende åpningslinjene noensinne:

"I've got a page one story buried in my yard,
I've got a troubled mind".


Sangen heter "Medicine show", og finnes på plata med samme navn. Da den ble utgitt i 1984, trodde mange at The Dream Syndicate ville bli et av verdens største band. I dag, snart tjue år seinere, er det nesten umulig å få tak i "Medicine show", en av de mest sentrale platene fra åttitallet. Steve Wynn har fortsatt å lage god musikk, uten at så veldig mange har brydd seg.

Han hadde fortjent bedre.

Det viser ikke minst "Static transmission".

Sangene til Steve Wynn er fortsatt skarpe og glinsende. Jeg har alltid hørt ham som en enklere og mindre pompøs Mike Scott. Som tekstforfatter har han en del til felles med Lou Reed. Landskapet er tørt og øde, som ei forfrossen og sprukken leppe. Det handler om mørke drifter, skitne sinn, et land på vei mot avgrunnen. Steve Wynn står midt i veien og myser mot den svake sola, med sigaretten i munnviken og gitaren på hofta.

Han har fortsatt ikke gitt opp håpet.

"Candy machine" er alt annet enn søt, og kunne vært skrevet av Johnny Dowd. "Maybe tomorrow" oppsummerer livet mitt på fem minutter og 10 sekunder. "Charcoal sunset" og "A fond farewell" er noe av det vakreste jeg har hørt så langt i år.

Dessuten er Steve Wynn nesten alene om å skrive linjer som:

"I'm not the man that you once knew,
but I can do an imitation if you want me to."


"Static transmission" er noe ujevn, og den minner veldig om plater Steve Wynn har laget før, men hva gjør vel det når han kommer opp med låter som "The ambassador of soul" og "California style"? Hvis jeg var deg, ville jeg ha sikret meg luksusutgaven av albumet. Best av de tre bonussporene er "Riverside", som begynner på breddene til Isaac Hayes, men ender i en strøm av strykere, klokkespill og gitarer.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo