cover

Right About Now... (The Official Sucka Free Mix CD)

Talib Kweli

CD (2005) - Blacksmith / KOCH

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Hip-Hop

Stiler:
East Coast Rap

Spor:
Right About Now
Drugs, Basketball & Rap
Who Got It
Fly That Knot
Ms. Hill
Flash Gordon
Supreme Supreme
The Beast
Roll Of Me
Rock On
Where Ya Gonna Run
Two & Two

Referanser:
Mos Def
Hi-Tek
Mood
Kanye West
Common
Little Brother
Medina Green

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Talib Kweli tilbake

Talib Kweli iført Hoodie og Superstars. Mixtape eller ikke, det er fortsatt noe av det mest interessante 2006 har å by på så langt.

Du husker han karen i klassen din på ungdomsskolen? Han som alltid fikk de gode karakterene og diskuterte snarere enn å sloss? Han alle lærere likte og alle jentene synes var kjekk på den snille måten? Han som av en eller annen grunn ikke ble mobbeoffer, men derimot var venn med de kule gutta på tross av sitt engasjement i egen utdannelse? God i fotball var'n og. Sentral midtbanespiller. Litt sånn er Talib Kweli.

Verden ble først kjent med Talib Kweli i 1998 da han og makker MosDef slapp klassikeralbumet Mos Def and Talib Kweli are Black Star på legendariske Rawkus Records. Ferden mot kredibel status fortsatte videre med Train of Thought produsert av flinkisen Hi-Tek i 2000. Og da soloskiva Quality ble sluppet i 2002 hadde Kweli allerede rykte på seg for å være blant de mest relevante østkystrapperne med musikalsk flow og tekster langt over gjennomsnittet. Som oftest med en elegant blanding av bevisst, intelligent og delvis samfunnskritisk hip-hop og litt party&bullshit som seg hør og bør. Veldig flink, men ikke FOR flink. Politisk, men ikke nødvendigvis politisk korrekt. Hit'en Get By tok Talib Kweli hele veien ut av skyggen til de største gutta i New York, og fremtiden så unektelig lys ut.

"Den vanskelige andreskiva" The Beautiful Struggle (2004) ble et steg i feil retning med sin overdrevent dansevennlighet og tidvise pop-frierer. Misforstå meg rett - Talib greide seg bra, men produksjonsmessig fungerte albumet dårlig i forhold til Quality. Albumet falt litt mellom to stoler der verken det kommersielle publikumet eller hiphop scenen i omfavnet albumet i noen særlig grad. På tross av et par fin-fine låter (Never Been in Love Before, Black Girl Pain, We Know ) ble albumet aldri det gjennombruddet artisten selv (og EMI - Kwelis nye plateselskap) håpet på. Dessverre ble den kjipe sting-samplende Around The Way symptomatisk for albumet, og vår mann i Brooklyn fortjente absolutt bedre.

To år senere er Kweli nærmere sin gamle formel med beats som gir han mer plass, og ikke anstrenger seg for mye for å nå et pop-publikum. Kweli kler denne typen hiphop langt bedre enn forsøket på å lage klubblåter som forrige utgivelse bar preg av, og Right About Now... er absolutt verdt en gjennomlytting eller tyve.

Skiva gjestes av blant annet Jean Grae og MF Doom, og sannelig dukker ikke tidligere makker Mos Def opp på Supreme, Supreme også. For øvrig et av denne mixtapens beste spor, hvor lyden av glansdagene fra BlackStar er mer påtakelige enn på lenge. Den Charlemagne-produserte Ms.Hill stikker seg også ut, og er for undertegnede blant det peneste plateåret 2006 så langt har å by på. På tross av den noe ambisiøse og potensielt flaue topic'en ender Kweli med en fantastisk låt. Den som trodde at en emo-samplende hyllest til Lauryn Hill og hennes musikalske og personlige problemer skulle bli pinlig, tok merkelig nok skammelig feil.

På mørke, back to basic Needlz-produserte Drugs Basketball & Rap er både Kweli og gjestende Strong Arm Steady (Planet Asia og Phil Da Agony) hakket råere enn de fleste andre rappere for tida, og særlig Planet Asia imponerer stort.

Moro er det også at Papoose, en av New York-rapperne med mest hype for tida, legger et vers på The Beast, hvor Kweli igjen klarer å være breialt morsom og imponerende bevisst samtidig. Kweli selv er sjelden direkte dårlig eller platt, men litt smartere plukking av beats hadde absolutt gjort seg ved et par anledninger. Nå og da blir produksjonen litt vel ensformig og eksempelvis Roll Off Me (produsert av J Dilla, må han hvile i fred) og Who Got It (produsert av Kareem Riggins) blir i overkant monotone og uengasjerende etter min smak, på tross av forholdsvis kule vers og førstnevntes kule outro.

Skiva (eller mixtapen) byr ikke på så mye nytt, men personlig synes jeg snarere dette er en styrke en svakhet. Ikke la deg villede av frasen 'offisiell mixtape' - dette låter absolutt ikke som noe unødvendig hvileskjær mellom album, derimot er Kweli nok hoodie og Superstars verdt å satse på, framfor matchende glitter og utspjåka stas.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Paul Weller - Catch-Flame: Live at The Alexandra Palace

(V2)

Ein maktdemonstrasjon frå første til siste tone. Det er sjeldan livealbum leverer så godt som dette gjer. Ein moderne klassiker.

Flere:

Ensemble 96 - Immortal Nystedt
In the Country - This Was the Pace of My Heartbeat