cover

Hope You Fail Better

June Panic

CD (2003) - Secretly Canadian / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Alternativ / Singer/songwriter

Spor:
Dirge Without Music
Let My Lungs Coin Words
Both Sides of Paper (can be used)
Breach Birth Control
On H's "They"
The World Is Not a Place
Paint Legs On the Snake
Expensive Attic
Leaving Me My Eyes
Getting Over Joy
That's The Moon, My Son

Referanser:
Camper Van Beethoven
Danielson Famile
Songs: Ohia
Okkervil River
Sufjan Stevens
Kid Dakota

Vis flere data

Se også:
Baby's Breadth - June Panic (2002)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Sitronhode

Har sitroner nok syre til å generere elektrisitet? Har June nok panikk til å igjen levere til bestått?

A lemon is a sour fruit. It grows on trees. It has citric acid in it. A real battery has acid in it, too. The sour juice of lemons helps electricity to flow. This gives you "Lemon Power!"

Tredjeklassingen Jeremy Preuss prosjekt Lemon Power!, levert ved El Paso city-wide Science Fair i 1983, får omkranse omslaget på Hope You Fail Better. Platen som etterfølger den fin-fine gjenfødelses-syklusen Baby's Breadth (2002). Det har blitt nok en vellykket innlevering av mannen som nå kaller seg June Panic. Han har igjen har gitt ut en vakker og original plate, fylt av sårbare ballader, hjemmebakt popmusikk og småskrudde viser.

Experiment: You need a lemon, a knife, a thin strip of zinc and a thin strip of copper 2 inches long, a nail, a hammer, a 1.5 volt light with wires.

June Panic skriver låter og gir ut plater/kassetter i et avsindig tempo. Siden 1990 har han signert omtrent 20 utgivelser, og selv om Panic fremdeles kan regnes som en snodig artist, lager han stadig mer tilgjengelig musikk. Denne gangen har han med seg en gjeng lokale musikere fra hjemstedet Grand Forks, North Dakota samt Daniel Smith fra Danielson Famile som produsent/tekniker. Med sin skjelvne, såre stemme som kryper både høyt og lavt kan han minne om en Gene Pitney som blir tolket av Tom Petty med Violent Femmes' Gordon Gano som veileder. Det blir til en gnagende stemme som muligens virker plagsom på enkelte, men det er det ingen grunn til. Faktisk synes jeg den virker omfavnede, mens andre nok vil finne den frastøtende.

Purpose: The purpose of this project is to show that lemons have citric acid in them, and that this acid will help make electricity flow...

June Panic åpner Hope You Fail Better på ganske sorgtung maner med enslige tørre gitarer som slås langsomt i bakken som gjerdepåler der ute på prærien. Dirge Without Music er en tonesetting til poeten Edna St. Vincent Millays dikt av samme navn, rettere sagt første vers av dette. Resten er minst like nydelig, som hun selv fortsetter:

Lovers and thinkers, into the earth with you.
Be one with the dull, the indiscriminate dust.
A fragment of what you felt, of what you knew,
A formula, a phrase remains, -but the best is lost.

I like. Panic røsker forøvrig raskt opp i den strenge stilen, og Hope You Fail Better er både løs og ganske rufsete i formen. De etterfølgende låtene er nærmest som hjemmelaget skranglepop å regne, med håndklapp, orgel og fengende melodier. Av og til vipper det over til det litt for masete eller skranglete. Men stort sett er dette nok en imponerende samling låter, og spesielt flott er det når Panic uler i mer ensom stil (On H's "They", Leaving My Eyes). Det er prærieviser som driver avgårde med den samme midtvest vinden som Kid Dakota og Songs: Ohia også kjenner piske over sine lute rygger.

Results: Nothing happened!! The light should have turned on when I put the zinc and copper into the lemon.

Jeg får alltid litt prestasjonsangst av å skrive om artister som utrykker filosofiske intensjoner til det de driver med, særlig når jeg utfra tekstene ikke helt fatter hva intensjonen egentlig er. June Panic kan være en slik type, og jeg våger ikke engang å gå inn på poesien hans. Men han skriver i litt andre former enn den gjengse hjerte-smerte poeten: "Even if the parking lot says "Go!", you can not go. Even when you are salivating snow, your food gets cold. If this invitation is an order, no wonder no one comes." (Paint Legs On the Snake).

June Panic skjærer små kunstverk ut av de morkne trestykkene han tar fatt i, og viser både et lyrisk og melodiøst overskudd som skiller ham ut fra den gemene hop. Men Hope You Fail Better blir nok enda en plate så altfor få vil bry seg med. Vi som gjør det, får til gjengjeld en rik opplevelse, for June Panic er sammen med likesinnede som Jason Molina, Kid Dakota, Sufjan Stevens og Devendera Banhart blant USAs mest smakfulle buskvekster i bakhagen av dagens overgrodde artistjungel.

Conclusions: The light didn't light because the flow of electricity wasn't enough. Heldigvis, Panics tidlige eksperimenter var på langt nær så vellykkede som de han utfører nå i sitt voksne liv.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy & Matt Sweeney - Superwolf

(Drag City / Domino)

Superduoen finn tonen og dukkar ned i det grumsete og blodige, men løftar også hovudet, smiler og er tilfreds.

Flere:

Jaga Jazzist - One-Armed Bandit
Sade - Lovers Live