cover

Blood From a Stone

Hanne Hukkelberg

CD (2009) - Propeller / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Eksperimentell

Spor:
Midnight Sun Dream
Blood From A Stone
Bandy Riddles
No Mascara Tears
Seventeen
Salt Of The Earth
No One But Yourself
In Here / Out There
Crack
Bygd Til By

Referanser:
Stina Nordenstam
Hilde Marie Kjersem

Vis flere data

Se også:
Little Things - Hanne Hukkelberg (2004)
Rykestrasse 68 - Hanne Hukkelberg (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


You and me and everyone - walking in the midnight sun

Hanne Hukkelberg har sluppet sin tredje plate, og det er blitt påstått at hun har gitt seg rocken i vold. Kan det stemme?

I forbindelse med Hanne Hukkelbergs nye album, Blood From a Stone, er det blitt fokusert på at hun har gjort rocker av seg. Den misforståelsen vil jeg avfeie med en gang. Dette er ikke noe rockeplate, men snarere en naturlig evolusjon fra de to tidligere utspillene, jazzruskete Little Things og den mer finurlige Rykestrasse 68.

Det som imidlertid er sikkert, er at Hukkelberg flørter mer med instrumenter som hører hjemme i rocken enn tidligere. Elektriske gitarer og basser finnes det flust av; mens trommesettet ikke medvirker på en eneste låt, så noe klassisk rockebesetning er ikke i sving på Blood From a Stone. De alternative gitarklangene avslører imidlertid at Hanne og hennes medmusikanter er blitt inspirert av alternative rockeband som Sonic Youth.

Hukkelberg reiste til Berlin for å skrive låter til hennes forrige plate, mens denne gangen har turen gått til Skaland på Senja i Troms. Den nordnorske stillheten har inspirert henne til å bråke mer enn tidligere, har hun uttalt i forbindelse med plateslippet. Når jeg lytter til resultatet av hennes opphold på Senja i form av Blood From a Stone kryper det imidlertid fram en følelse av at plata hadde vært enda bedre hvis Hukkelberg hadde bråkt og støyet mer. Lydbildet er mer bråkete, skranglete og mer underprodusert enn tidligere, men samtidig virker det litt stilisert. Det virker som om den villheten og entusiasmen ovenfor rocken som var på plass på Skaland forsvant litt på turen tilbake til Kåre Chr. Vestrheims lune studio i Oslo. Men dette betyr ikke at plata er kvalitativt svak. Jeg tror kanskje bare at den hadde blitt enda mer spennende om uttrykket hadde blitt trukket enda et par hakk lenger; med noen virkelige utbrudd underveis. Hukkelbergs vokal (som på denne plata er råere og skarpere enn tidligere) tåler det utvilsomt.

Uavhengig av dette har noen av låtene på Blood from a stone virkelig festet seg til hjernebarken etter å ha hatt skiva i hus i et par uker. Åpningen Midnight Sun Dream sitter som et skudd. Rolig perkusjon og forsiktig monoton plukking på gitar og bass supplerer Hukkelbergs komplekse vokalarrangement. Under det hele ligger det en stadig skiftende pulserende perkusjon som driver låta framover. Den nyfunne råskapen i vokalen gjør låta spennende, tross den relativt labre tonale utviklinga.

Bandy Riddles må også trekkes frem, med sin kjappe takt og fengende melodiske trekk. Her gjester også Bent Sæther fra Motorpsycho på bass. I motsetning til hva man kanskje skulle tro dukker han ikke opp med fuzzbuldrebassen sin, men spiller i stedet lyst og improvisatorisk langt opp på basshalsen, og det kler låta glimrende! Denne låta er også på mange måter betegnende for skiva; låtene som har en hurtig takt er også ofte de mest med høyest intensitet og driv, og fremstår for meg som de beste.

De mer ettertenksomme og stillestående låtene mangler fort dynamikk og oppleves derfor som litt monotone, noe som i særdeleshet gjelder avslutningslåta Bygd og By. Etter en del gjennomhøringer kan jeg fortsatt ikke innse at denne låta kan rettferdiggjøre sin omfattende lengde på hele sju minutter og tjuetre sekunder. Samtidig har jeg noen ganger blitt helt fiksert av stemninga som låta skaper. Kanskje er lengden nødvendig for at den spesielle og litt såre stemninga skal få tid til å bygge seg opp? Jeg vet ikke. Det som er sikkert er at den norske teksten er nydelig; jeg oppfatter det som et ettertenksomt og ømt farvel til Skaland og Nord-Norge. Det hadde vært spennende å høre flere norske tekster fra Hukkelbergs hånd.

Blood From a Stone er ikke noe dårlig plate, og ved noen anledninger har jeg vært helt aldeles forhekset av de skjøre, skurrete lydbildene som Hukkelberg fremkaller. Ved andre tilfeller har det dominerende inntrykket vært at hun ikke har turt å dra sitt musikalske uttrykk langt nok, som i sin tur har ført til en viss monotoni. Sannheten ligger nok et sted midt i mellom.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo