Genre:
Pop
Stiler:
Funk / Soul / Gospel / R'n'B
Spor:
Giving Up
A Song for You
Little Girl
He Ain't Heavy, He's My Brother
Magnificent Sanctuary Band
She Is My Lady
I Believe in Music
Take a Love Song
Put Your Hand in the Hand
Be There
Referanser:
Stevie Wonder
Aretha Franklin
Roberta Flack
The Staple Singers
Curtis Mayfield
Se også:
Everything Is Everything - Donny Hathaway (1970)
Believe in music
Hathaways andre plate er en mørk og lavmælt soulklassiker.
Del på Facebook16.09.2009
Mye kan sies om Donny Hathaway, og det er kanskje lett å fokusere på omstendighetene rundt hans alt for tidlige død. Hathaway døde for egen hånd i 1979, men rakk likevel å skape musikk som gjør at han i dag nevnes i samme åndedrag som Sly Stone, Roberta Flack, Isaac Hayes og Curtis Mayfield.
Denne utgivelsen er Hathaways andre, og fulgte opp Everything Is Everything som kom året før. Mens debutplata inneholder originalmateriale, består denne utgivelsen, med ett unntak, av coverlåter, alle skrevet av musikere innen soul, gospel og r'n'b-spekteret på seksti- og syttitallet. Første låt ut er Giving Up, og med den settes standarden for ei plate som framfor alt er mørk og lavmælt. Den seks minutter lange låta åpner vart og forsiktig med piano og strykere, men det varer ikke lenge før det bygger seg voldsomt opp med en intensitet ulik alt annet jeg har hørt på lang, lang tid. Det sarte og såre ligger hele tiden i bakgrunnen, mens Hathaway sørger over det å måtte gi slipp på et forhold.
Hvis jeg ble bedt om å trekke fram et bestemt høydepunkt på plata ville jeg fort blitt svar skyldig, men det skulle ikke mange rundene i spilleren til, før jeg gikk hen og forelsket meg hodestups i Hathaways tolkning av He Ain't Heavy He's My Brother. Radka Toneffs versjon har herved fått en utfordrer i grad av evne til å framkalle gåsehud hos undertegnede. He Ain't Heavy... er nydelig levert, med en gospelstemme enormt rik på nerve, dybde og tonekvalitet.
Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg har alltid forbundet George Clinton med psykedelisk soulrockfunk, som kanskje ikke er det første jeg kobler Hathaway med. Derfor forundret det meg en smule at plata inneholder en tolkning av She Is My Lady, skrevet av Funkadelic/Parliament-sjefen selv. Men låta viser seg å være en tilbakelent ballade, full av gospelkor, harpe og Hathaways elegante pianospill.
Det er ikke min oppgave å dvele ved tanken på musikken Hathaway kunne ha fortsatt å skape, hadde han ikke gått bort så tidlig. Selv om han kun rakk å utgi tre studioalbum før sin død, har hans unike musikalske uttrykk fortsatt en viktig innflytelse på afro-amerikansk soul. Hathaway slet selv med depresjoner, men skapte musikk med sjelden tilstedeværelse og varme.
People who believe in music are the happiest I've ever seen, synger Hathaway på I Believe in Music. Jeg har vanskelig for å være uenig. Men likevel er det lett å oppfatte tekstlinjene her som en selvmotsigelse, og jeg greier ikke helt å la være å undres over hvor lykken hos ham selv var.
Donny Hathaways hjerteskjærende, vakre soul gjør at jeg sitter igjen med et overveldende inntrykk av en sammensatt og begavet musiker, som langt på vei overskygger hans tidlige bortgang. Og om jeg ikke var overbevist om at musikk gjør underverker fra før av, er jeg i alle fall det etter å ha oppdaget Donny Hathaway.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp