cover

Collisions

Calla

CD (2005) - Beggars Banquet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indierock

Spor:
It Dawned on Me
Initiate
This Better Go as Planned
Play Dead
Pulvarized
So Far, So What
Stumble
Imbusteros
Testify
Swagger
Overshadowed

Referanser:
Interpol
The Walkmen
The Gun Club

Vis flere data


Letter vinteren

New York-bandet er tilbake med en mørk og hypnotisk vinterperle.

Vinteren er her, og det for alvor. Det er kaldt, det er mørkt og skolen er snart i gang igjen. Med mørket og kulden følger ofte større eller mindre depresjoner; stunder der jeg kun sitter og stirrer tomt rett fram med en eller annen skive surrende i spilleren. Midt i disse stille stundene er det alltid en eller annen av skivene som borer seg forbi det livløse uttrykket jeg sitter med og rører noe langt inne i meg. Som svoren Sonic Youth-fan er det som oftest også dette bandet som starter øverst i indie-bunken jeg legger fram for disse seansene; og på den samme blinde måten jeg tror Tottenham skal komme blant de fem beste hvert eneste år, tror jeg hvert år at det ikke skal komme noen indie-skive som kan rekke Sister eller Daydream Nation så mye som til ankelen. Og like fullt bommer jeg like grovt år etter år.

I år er det altså Calla som får "æren" av å være det første bandet som drar meg ut av vintertransen. Calla er på ingen måte noe nytt bekjentskap for verken meg eller de fleste andre som har fullt sånn noenlunde med på New Yorks undergrunns rockemiljø de siste årene. I 1999 ble debuten sluppet på belgiske Sub Rosa; et seigt og atmosfærisk postrock-album som ble mottatt med stående applaus i store deler av verden. Michael Gira signerte deretter bandet på sitt Young God, og for ganske nøyaktig fem år siden var oppfølgeren Scavengers i butikkhyllene. Nok en kritikerfavoritt, men som undertegnede trengte mange runder med før estetikken meldte seg for alvor i mine ører. Televise kom i 2003 og var det første skrittet inn i det landskapet bandet nå befinner seg i. Produksjonen var hakket glattere, de aller seigeste partiene var luket vekk og erstattet med fengende gitarriff og Aurelio Valles mørke, mektige vokal.

På Collisions vandrer de enda noen skritt videre på den mer poppa stien Televise tråkket opp. Borte er de flytende, mystiske låtstrukturene; inn er en organisert men like fullt spennende struktur kommet. Det hele starter i et fyrverkeri av en låt; It Dawned On Me er en av 2005s herligeste øyeblikk. Låta er bygd opp rundt et gitarriff så fengende at jeg kan sverge på at jeg kjenner ereksjonen nærme seg. Tempoet er høyere, lydbildet er glattere og det samme gjelder Valles vokal som endelig kommer til sin fulle rett. Wayne Magruder fortsetter å imponere på trommer og den "nye" bassisten Peter Gannon får oss til å glemme at Sean Donovan har forlatt bandet.

Fra første låt fengsler denne plata, og perlene fortsetter å komme på en snor. Initiate senker tempoet to hakk og teksten, som handler om sedvanlige tap og lidelser i Valles, liv kommer i fokus. Vakrest blir det da koringer puttes i bakgrunn av det progressive lydbildet på dette sporet; bass og trommer bygger seg opp mens det sterkeste på hele skiva, Valles gitarspill, nok engang varter opp med et nær orgastisk riff. Pulvarized er enda en låt om tapt kjærlighet, en låt så mørk og delikat at frysninger sendes nedover ryggen ved hver eneste lytt. Pianospillet og vokalen er forstyrrende bra, og drar meg inn i en hypnotisk, mørk verden uansett om jeg vil det eller ei.

Tvers gjennom skiva kjører Calla på med det de kan aller best; dystre melodier med enda dystrere tekster. Det er mer enn et nikk til den mørke siden av 80- og tidlig 90-tall her, uten at det hele høres ut som en eneste lang referansereise. Collisions har ingen virkelig svake øyeblikk, men den har heller ikke mange nok av de virkelig sterke til å se Sister og Daydream Nation rett inn i øynene. På sitt beste beveger denne plata meg både fysisk og psykisk, på sitt verste fenger den bare helt greit. Vinterdepresjonene forsvinner nok aldri, men Collisions er til tider så vakker at den har klart å bore seg gjennom det ekstra tykke skallet jeg får om vinteren, rørt noe inne i meg og gjort den noen hakk lettere.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Genesis 1969-1977

En kort gjennomgang av Genesis sine mest sentrale plater i perioden 1969-1977, av Geir Levi Nilsen

Groovissimo


Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos

(Hooj Choons Ltd.)

Hvis du bare skal kjøpe én miksskive i år er Tom Middletons rundreise i house og chillout i løpet tre CDer det rette valget.

Flere:

Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)
Ensemble 96 - Immortal Nystedt