It Still Moves

My Morning Jacket

CD (2003) - Ato / RCA / BMG

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Masterplan

Låttitler som Easy Morning Rebel, Rollin Back og Steam Engine sier det meste om hva MMJ fyller tanken med denne gangen.

Av Bjørn Hammershaug

23.09.2003

My Morning Jacket har tatt et skritt videre siden fantastiske At Dawn (2001), både musikalsk og finansielt (eller det aner jeg da virkelig ikke, men Darla er i alle fall byttet ut med Dave Matthews' Ato/RCA). På sin debut for de multinasjonale har Kentuckys heteste tatt en Songs: Ohia-sving tilbake til 70-tallets jordnære grøftegravere og kraftfulle stadionrockere. The Band, Little Feat, Doobie Brothers, Bob Seger & the Silver Bullet Band, Tom Petty & the Heartbreakers runger kanskje ut fra låven i Shelbyville, hvor de holder hus på farmen til gitarist Johnny Quaid. Og ikke minst spores Neil Young & Crazy Horse cirka Zuma (Niko Bolas, en gang lydmann for Young og Warren Zevon, har hjulpet til også på denne produksjonen). Så hadde du håpet på et ny plate med de episke hymnene i flertall, som på At Dawn, vil du trolig bli umiddelbart litt skuffet over It Still Moves. Men ta det med ro, den nedturen bør raskt tilbakelegges. Gjør deg heller klar for en plate som kiler seg inn et vidunderlig sted mellom The Sophtware Slump og The Soft Bulletin, mellom Southern Accents og Southern Man.

It Still Moves åpner med intet mindre enn seks strake killere. Den vennlige poplåten Mahgeetah hensetter oss tidlig til en sedat og varm kveld på verandaen nede i sør: "Sittin' here with me and mine, all wrapped up in a bottle of wine..." crooner Jim James på en overdådig arrangert låt der det er saftige gitarer, barpiano, tamburiner, harmonisk koring og finurlige detaljer overalt. Det slår an tonen for hvordan hele denne platen er planlagt. Dancefloors fortsetter langs samme sjarmerende sølete landevei, enda mer funky med en blåserekke som staxer opp det hele: "In my blood there's gasoline". Det er diesellukta som river i nesen på "an urban boy on a dirty tour". Etter to fyldige utladninger er det på tide å tenne opp litt varme og sette seg tett inntil hverandre. My Morning Jacket behersker heldigvis fortsatt sin peisknitring, og Golden er en av de vakreste balladene du kan tenke deg. Den tusler avsted som Everybody's Talkin' ute på landsbygda, og når James bekjenner: "People always told me, that bars are dark and lonely..." stritter hårene vilt på kroppens gåsehudpunkt, mens hjertet smelter hver gang han fortsetter med sin stolte røst fra en annen verden: "A feelin' in my soul I never felt before... mmmm...".

Men, det er ikke over her. Masterplan følger, platens høydepunkt sammen med Run Thru og en seriøs utfordrer til Songs: Ohias I've Been Riding With the Ghost i kategorien årets grommeste låt. Det er en tung, sugende truckrocker som starter i krabbegir, men "just cause it starts off slow babe, doesn't mean it don't have a heart...", og gradvis vokser den seg muskuløs med et vanedannende groove. Platens bedre halvdel avsluttes med mer gigantisk rock (One Big Holiday) og drømmende country-lounge I Will Sing You Songs. Når den så toner ut er i hvert fall jeg andpusten av ren glederus, har fått på meg trailer-caps og overall og er på vei ut på tunet for å mekke bil og skyte ekorn mens Lynyrd Skynyrd pumper ut southern anthems fra kjøkkenvinduet.

Så begynner det å butte litt mer for kvintetten fra Louisville. Ikke at låtene blir merkbart "dårligere", men for en gangs skyld kunne jeg ønsket at en plate var littegrann kortere (denne er over 70 minutter). Stemmen til Jim James tar opp fryktelig mye plass og hans overdådige gane kan bli i meste laget (Steam Engine), og så blir heller ikke hornene riktig så funky lengre (treige Early Morning Rebel), mens Rollin Back går og går uten å komme noen særlig vei. Heldigvis bidrar seige, mektige Run Thru med et fett progparti i midten og Roy Orbison-treffer-Tim Buckley balladene Just One Thing og One In the Same til at siste halvdel svever opp i de blå, og lar platen bli hengende høyt oppe, som en skinnende sol i plateåret 2003.

Jim James' Store Stemme damper lønnesirup og eikefat og er fullstendig uimotståelig. Det er som han står i enorme, åpne rom og predikerer med en guddommelig kraft. Hele platen er også meget behagelig å høre på, med gjennomført varm og god lyd hele veien. Med sitt tredje blinkskudd har My Morning Jacket laget en tyngre og kraftigere platen enn mange nok hadde ventet, og altså en smule for lang, og dermed trekker jeg - under tvil - et lite poeng for det. Men de beste sporene her gjør at It Still Moves likevel vil være med når årets bedre plater skal velges ut.

Etter dette bør ikke My Morning Jacket lenger være en kuriositet for platefolket. Men det er vel å håpe på for mye?

Groovissimo

Geoff Berner - Whiskey Rabbi

Fordjup deg i Ordet, la delirisk Palinca-rus rase gjennom systemet og kast deg inn i eit sirkus av heftig sigøynardans og sørgmodige klezmer-tonar.

Flere: