cover

The Runaway

The Magic Numbers

CD (2010) - Heavenly / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Poprock

Spor:
The Pulse
Hurt So Good
Why Did You Call?
Once I Had
A Start With No Ending
Throwing My Heart Away
Restless River
Only Seventeen
Sound Of Something
The Song That No One Knows
Dreams Of A Revelation
I'm Sorry

Referanser:
Super Furry Animals
Alfie
The Beta Band
Lovin' Spoonful

Vis flere data

Se også:
The Magic Numbers - The Magic Numbers (2005)
Those The Brokes - The Magic Numbers (2006)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Ujevnt og vakkert

Dette er godt pophåndverk, men dessverre ikke særlig spennende.

De to søskenparene i The Magic Numbers skuffet flere på Those The Brokes (2006) - oppfølgeren til deres selvtitulerte, suksessfulle debut fra året før. De har heldigvis brukt mer tid på tredjealbumet The Runaway, som imidlertid er litt for pent og pyntelig.

På fire av låtene bruker London-gruppa strykerarrangøren Robert Kirby, som døde like etter innspillingene. Han er mest kjent for sitt samarbeid med Nick Drake. Åpningssporet The Pulse har han gitt et overdådig arrangement, men melodien er ikke særlig sterk. I det hele tatt er sangene på The Runaway mindre umiddelbare enn vi er vant til fra The Magic Numbers. Det hele er melankolsk, bittersøtt, vakkert og 60-tallsinspirert, men dessverre også ensformig og litt kjedelig.

Why Did You Call? høres for eksempel ut som gammel Bee Gees arrangert av Burt Bacharach. Og poprockeren Once I Had er et mislykket forsøk på å nå opp til Fleetwood Macs paranoia på Rumours.

Heldigvis har albumet også fem strålende låter - Hurt So Good (med nydelige, Beach Boys-aktige vokalharmonier ved tre av de fire søsknene), den fengende Sound of Something, den smektende Throwing My Heart Away, The Song That No One Knows (soulpop med strykere og lekker gitarsolo) og Dreams Of A Revelation, som har mellotron og blåsere. Det avsluttes med to skjulte bonuskutt i form av instrumentale strykerarrangementer.

Feilen med The Magic Numbers sin tredje plate er at den har for mange ballader. The Runaway mangler rett og slett tempo, temperatur og litt fandenivoldskhet. Dette er godt pophåndverk, men dessverre ikke særlig spennende.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Norfolk & Western - Dusk in Cold Parlours

(FILMguerrero / Hush)

Norfolk & Westerns fjerde plate er amerikansk melankoli på sitt beste.

Flere:

Weeping Willows - Into the Light
Wauvenfold - 3fold