Polk

Tracker

CD (2002) - FILMguerrero

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Alt faller på plass

Jeg ser ørken, endeløse landeveier, tumbleweed, kaktuser, blodrød horisont og nedlagte bensinstasjoner.

Av Thomas Vehus

02.05.2003 (opprinnelig fra pstereo.no)

John Askew er hjernen bak "bandet" Tracker. Han får imidlertid hjelp av blant andre trommis Michael Schorr (Death Cab For Cutie), bassist Dave Harding (Richmond Fontaine) og pianist Adam Selzer fra bandet Norfolk and Western.
 
Albumet "Polk" er satt sammen av en god blanding av instrumentaler og fengslende indiepoplåter. Sangene lar seg i grunnen best beskrive med følelsen, eller de indre synene, de frambringer.
 
Jeg ser ørken, endeløse landeveier, "tumbleweed", kaktuser, blodrød horisont og nedlagte bensinstasjoner. Jeg føler angst, desperasjon, fortvilelse, frustrasjon, nostalgi, sentimentalitet, tristhet, bitterhet og savn. Jeg hører skjeive fuzz-gitarer, raslende akustiske gitarer, flytende "pedal steel", lekne koringer, små pianodråper og utsøkte basstoner.
 
Så ser jeg på platecoveret og føler at alt, absolutt alt faller på plass.
 
John Askew skaper en verden som kan virke forlokkende å bo i. Tilsynelatende finnes det mange irrganger man kan prøve å følge. Bare trommene til Schorr er alene en verden verdt å utforske.
 
"Polk" inneholder tre absolutte høydepunkter.
 
Det ene er "Swimmer", med sin slepende, herlige progressjon med tilhørende orgie i trommer og gitar mot slutten. Det andre er den bitre, skjøre og ulidelig vakre "Great sea (it sank me)".
 
"It was the year I saw her flames
burning through the veins
of another man's heart"
 
"The lungs of my lover
breathe for another
man's heart"
 
Den tredje, og aller beste sangen, er den foruroligende "Photograph the ancestors". Den er skummel uten at jeg helt vet hvorfor. Melodiøs rock på sitt beste finner jeg også på "Area", "Distance is the sun" og "Chemistry".
 
At Tracker har turnert så mye som mulig sammen med Calexico, Giant Sand, Black Heart Procession og flere andre band i samme landskap, kommer ikke som en overraskelse. Jeg våger å påstå at John Askew og hans venner ikke står tilbake for noen av de nevnte gruppene.
 
Det sier ikke lite.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10

Groovissimo

Haust - Powers Of Horror

Jeg vet ikke hvem som stjal kosebamsene til denne gjengen da de var små, men frustrasjonen det ledet til gjør at de fortjener medaljer.

Flere: