Solid Bronze - Great Hits

The Beautiful South

CD (2001) - Mercury / Universal

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

'Ow 'bout a pint, mate?

Pop-bandet som ingen har hørt om, men alle har hørt.

Av Øyvind Adde

03.02.2002

Noen der ute husker muligens The Housemartins, en britisk pop-kvartett som la inn årene i 1988 og etterlot seg noen flotte singler i form av Five Get Over Excited og ikke minst Caravan Of Love. Gitarist Stan Key snudde ryggen til musikken og ble sauefarmer, etter sigende et sted der oppe i de skotske heiene. Bassist Norman Cook valgte å utforske mulighetene innen den kontemporære dance-scenen, først gjennom bandkonstellasjonene Beats International og Freak Power før han oppdaget at alt selvgjort er velgjort og klinte til med stødige DJ-set under det nå mer kjente navnet Fatboy Slim. Trommis Dave Hemmingway valgte på sin side å legge ned stikkene for å i sterkere grad å kunne benytte stemmebåndene ved siden av vokalist Paul Heaton i deres nye prosjekt The Beautiful South. Året var 1989.

Siden den gang har The Beautiful South forsynt verden med relativt lavmælt britisk soulpop, til særlig glede for - og under bejublende applaus fra - navlebeskuende britiske musikkjournalister. Det at disse musikkskribentene har problemer med å peke ut verden utenfor de britiske øyene skal jeg ikke gjøre til et argument som faller The Beautiful South i ryggen. Bandet har nemlig kommet opp med en fin liten perlerad av stillfarne listeklatrere, faktisk i hovedsak så diskrete at folk flest ikke kjenner bandets eksistens til tross for 12 års fartstid så langt. Tittelen på denne samleren bør nok tolkes som en ironisk kommentar til bandets anonyme status da den setter "Great" og ikke den sedvanlige "Greatest" som prefiks til Hits. [...og "Bronze" i stedet for "Gold" er kanskje også et hint? Red.] Det er også verdt å merke seg at gruppas materiale inneholder en fin blanding av schmecker-materiale og god gammeldags meloditeft: På det viset har de faktisk klart å kile seg inn på spillelistene til så vel P3 som P4. Personlig finner jeg mye moro i å spille The Beautiful South for folk som hardnakket benekter ethvert kjennskap til Heaton og Co. Som regel ender seansene med setninger à la "Åh, er DET dem?!"

Jo da, låtskriver Paul Heaton har alltid vært en liten luring med glimt i øyekroken, men han forsto tidlig sine egne begrensninger som artist og hentet derfor inn Briana Corrigan som gruppas tredje vokalist og blikkfangsalibi. Allerede på gruppas debut hadde han funnet en ny og varig samarbeidspartner i gitaristen David Rotheray, et flott valg med tanke på at målet var å utforske soulmusikk i et nordbritisk perspektiv. Ved selv å tilføre smått vittige og kyniske tekster lå alt til rette for at publikum skulle oppdage kombinasjonen av bandets bredbente pop-appell og undertoner av folkelig humor. Enkelte humret stille da Song For Whoever, en smidig og lettbent harselering over popbransjens spekulative penneførere, brakte på bane meldinger som: "I love you from the bottom of my pencil case" og "...the number one I hope to reap / depends upon the tears you weep, so cry lovey, cry, cry, CRY!". Suksessen kom likevel først da Heaton overlot vokalen til Hemmingway og Corrigan i den strålende samlivssatiren A Little Time fra den andre langspilleren Choke i 1989 (fantastisk video).

Choke var på sitt vis en langt mindre helhetlig skive enn debuten, og med det endret bandet på mange måter status i retning av å bli et singel-band. Personlig er jeg derfor meget fornøyd med Solid Bronze ettersom den på solid vis samler gruppas sterkeste øyeblikk og vi slipper fyllmateriale fra en seks, sju kvalitetsmessig vinglende enkeltalbum. Den er også å anbefale fremfor samlersuksessen Carry On Up The Charts fra 1994 da den i tillegg samler godsaker fra årene 1994 - 2000 pluss den nye låta The Root Of All Evil fra 2001.

The Beautiful Souths videre veier er for øyeblikket uransaklige. Corigan forlot gruppa allerede i 1994 og hennes arvtager Jacqueline Abbott hoppa av tidlig i 2001. Solid Bronze skulle derfor være en fortjent pust i bakken, både for bandet og for oss som har sans for schtilig og melodiøs pop.

Høydepunkter: Rotterdam (Or Anywhere), Good As Gold (Stupid As Mud), A Little Time, Song For Whoever, Pretenders To the Throne, Old Red Eyes Is Back og The Root Of All Evil.

Groovissimo

Proviant Audio - Real Love Tastes Like This

Kruttet er oppskutt, Proviant Audio skyter fra hofta.

Flere: