cover

Madame Owl

Jeff Hanson

CD (2008) - Kill Rock Stars / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Singer/songwriter / Folk / Kammerpop

Spor:
Night
Your Only Son
If Only I Knew
Maryann
Nothing Would Matter at All
I Don't Quite Remember
Careful
The Last Thing I'll Do
Wrong Again
No Never Mine
The Hills
This Friend of Mine

Referanser:
Death Vessel
Elliott Smith
The Mountain Goats
Sufjan Stevens
James Blunt

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Androgyn android

Mannen med kvinnestemmen med en vakker dose kammer-americana.

Jeff Hansons femifalsettt er nok det mange vil bruke som brekkstang for å gå inn i denne platen, hans tredje under eget navn. Den er så kvinnelig at det nesten er like greit å la det poenget ligge, og heller late som stemmen bak mikrofonen faktisk er fra en dame. Vi kan for eksempel late som det er Allison Krauss eller Judee Sill som står der, og med det ignorere det bisarre og konsentrere oss om musikken.

For dette er tidvis imponerende orkestrert folk, kammer-americana eller hva vi skal kalle det.

Når det gjelder stemmen er det ikke unaturlig å trekke frem Joel Thibodeaus Death Vessel, men der Thibodeau kiler deg ertelyst under armen, stryker Hanson deg mer med en vennlig hånd over kinnet. Han er en låtskriver av den mer tradisjonelle sorten, men med øre for gode arrangementer og smart oppbygning.

Det beste eksempelet ligger først på platen; Night er en marsjerende, mektig og myk på en gang, en låt som øker i kraft samtidig som den vokser i ynde. Here's the line/where I start/Somehow I will begin now/I'm so behind, between the eyes lyder åpningsfrasen, men utførelsen er ikke så snublende som den presise åpningslinjen antyder.

Det er likevel ikke til å komme forbi at Night legger listen høyere enn det som gjennomføres utover, og låtmaterialet blir litt for statisk til at jeg kaster begge tomlene i været etter Madame Owl. Enkeltlåter som himmelsk vakre The Last Thing I'll Do og Maryann er likevel drops som kan nytes gjentatte ganger, og de elegante og eteriske kvalitetene har vist seg å vokse over tid.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


St. Vincent - Actor

(4AD)

Det er ingen selvfølge at artister kommer så komplett utstyrt som dette, selv blant de beste utgivelser er Actor for en perle å regne.

Flere:

New Order - Retro
Nils Bech - Look Back