Genre:
Pop
Stiler:
Pop
Spor:
Everything Is Everything
Run Run Run
I'm An Actor
Love For Granted
Victim Of The Crime
(You Can't Blame It On) Anybody
Congratulations
If It's Not With You
Holdin' On Together
Alphabetical
Referanser:
Alfie
Badly Drawn Boy
Erlend Øye
Vår vår i vår
Som en trippende linerle kommer Phoenix til landet med vårsola under armen og bøttevis med inderlig popmusikk.
Del på Facebook15.04.2004
Våren er kommet og dens navn er Phoenix. Akkurat som den første skeive løvetannen i veikanten kommer Phoenix med løfter om sol, is, brus og sjokolademus. Mitt møte med franskmennenes andre langspiller er like velkomment som den første dagen uten jakke. Vidunderlig.
Det var i 2000 at poppublikummet ble tatt med storm da Phoenix slapp debuten United og slo beina under de fleste med singelutgivelsen Too Young. Fire år senere returnerer kvartetten med et album fullt av smågeniale poplåter og noe fyllmasse, men jevnt over noe av det hyggeligste som har skjedd min avspiller dette året.
Det er nesten ikke mulig å finne en bedre åpningslåt enn Everything Is Everything. En umiddelbar fengende hook og et refreng som setter seg som sement i hjernebarken. Gitar, bass og trommer legger grunnrisset, hvorpå vokalen til Thomas Mars kan boltre seg i sin skeive glans. En mesterlig popkonstruksjon som vil være et av lydsporene til den kommende sommeren. Og det bare fortsetter! Run Run Run er neste låt ut og gitarplukkingen glir under huden på deg med en nok en gang besettende vokal som topping. Milevis fra Pink Floyds navnebror boltrer låta seg i florlett popestetikk og danner et utmerket utgangspunkt for å fortsette Phoenix-forelskelsen fra 2000.
Tempoet roes noe ned på den skjøre Love For Granted, og uttrykket nærmer seg britiske Alfie og deres vokalist Lee Gorton. Når Phoenix er i dette lunet beveger de seg i farvannet til Badly Drawn Boy, noe som er tydelig i løpet av den påfølgende Victim Of The Crime hvor det enkle lydbildet minner om Damon Goughs innspillinger. Denne midtre og svakeste delen av albumet avsluttes med (You Can't Blame It On) Anybody og Congratulations, hvor instrumenteringen dreies i retning av tangentene til Laurent Brancowitz og Deck D'Arcy, men uten at kvalitetsnivået kommer i nærheten av de innledende sporene.
Entusiasmen fra de første sporene dukker opp igjen på If It's Not With You, som preges av et narrativt driv ikke ulikt ramblingen til Randy Newman(!). Misforstå meg rett, det er ikke snakk om barkrakk-tullprat, men låta har et fortellende preg som er sjarmerende når det utføres med Mars' behagelige vokal. Avslutningsvis er det Holdin' On Together som løfter nivået på ny og bidrar til at sammenlikningene med Erlend Øye og den remiksede versjonen av Kings Of Convenience holder vann. Det musikalske bakteppet er elektronisk med tradisjonell instrumentering over og vokalen messer refrenget i det uendelige. Dette er et uttrykk som kler Phoenix godt og som gjør at de til en viss grad hører hjemme i det øvrige franske landslaget i musikk hvor Air, Daft Punk og Cassius er frontløperne.
Når tittelsporet avrunder dette besøket fra Phoenix, lener jeg meg tilbake med et smil om munnen, vel vitende om at våren har kommet for å bli dette året også.
Siste anmeldelser
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
utrolig behagelig cd en kan sette på og bare kose seg med, det eneste som plager meg er låtene i midten som minner noe om boybandlåter på flere områder, det passer liksom ikke helt inn med de første låtene. Men uansett, min mening, godt kjøp:)