cover

Easily Misunderstood

The Samuel Jackson Five

CD (2005) - Honest Abe

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Instrumental / Post-rock / Prog / Jazzrock

Spor:
Skinflick Dress Rehearsal
If You Show Off the Milk, Whos Gonna Buy The Cow
Easily Misunderstood
Charlie Foxtrot Queen
Person Most Likely to Enjoy the Taste of Human Flesh
Unimog
No Name
Song For Sarah
Psycho Derelict
Michael Collins Autograph
Switch Trip Ambulance

Referanser:
Mogwai
Godspeed You Black Emperor!
Motorpsycho
King Crimson

Vis flere data

Se også:
Same, Same, But Different - The Samuel Jackson Five (2004)
Goodbye Melody Mountain - The Samuel Jackson Five (2008)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Gode intensjoner

Noen ganger er plata så bra at til og med min 11 måneder gamle sønn spiller luftgitar.

Samuel Jackson Five(SJ5) føyer seg inn i samme navnetrend som Tom Cruise Control og Helge Jordal Swingers. (Eh? Red. anm.) Et rimelig stupid, men samtidig markedsmessig genialt navn. For selv om man ikke har hørt en eneste låt, skal man slite rimelig godt med korttidshukommelsen for å ikke huske bandnavnet.

Nå kan jo akkurat det sies om alt fra Backstreet Boys til Radiohead, forøvrig uten sammenligning. Og egentlig forteller navnet fryktelig mye mindre om bandet enn man skulle tro.

SJ5 lager selsvagt ikke badassmotherfuckerversjoner av "ABC" og "I Want You Back". Andreplata "Easily misunderstood" er snillpen dronepostrock med godlynte tendenser og tidvis fantastiske låttitler som bondeproblematiske "If you show off the milk, who's gonna buy the cow" og skoleårbokfrasete "Person most likely to enjoy the taste of human flesh". Dessuten har den en spennvidde fra jazzkronglete "Easily misunderstood" til tung motorpsykedeli i "Pyscho derelict", uten at det føles hverken snålt eller overdrevent forfriskende. Det er ment som et kompliment.

For det er vanskelig å virkelig formidle opplevelsen av rene instrumentalbaserte plater. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Men spesielt innenfor en såpass satt sjanger som postrocken har blitt, er dette et voksende problem. Alt skal på en eller annen måte plasseres i bås med ulike størrelser som Mogwai, Explosions in the sky, Godspeed og til og med Karate, uten at det nødvendigvis er med å gi musikken den rettferdigheten den fortjener. Faren med denne båssettingen er at man sitter igjen med følelsen av at man egentlig ikke har hørt så mye. At det meste har vært gjort litt for mange ganger før, noe som selvsagt er et problem med hele sjangeren, ikke med enkeltband.

Men når postrocken generelt sliter med å tenke utenfor postboksen, er det kanskje ikke rart at SJ5 også blir fanget i sine egne konvensjoner, både i forhold til oppbygging, instrumentering og ikke minst låtlengde.

Det er rimelig trist. For det er så mye gode intensjoner, gode tendenser og lovende tanker på "Easily misunderstood" at man blir sittende å håpe på at det bare skal være enda litt bedre, så den virkelig retter seg opp som en nordvendt furu. Noen ganger er plata så bra at til og med min 11 måneder gamle sønn spiller luftgitar.

For "Easily misunderstood" er en plate som burde fått mye mer oppmerksomhet enn det den har fått. Ikke fordi det er spesielt revolusjonerende, men fordi den generelt sett er ganske så bra. Men i disse tider da man bør kunne vise til bachelor-program i ProTools og spille sammen med hele familien i janitsjar-orkester er ikke gitarbasert femmanns-emo det mest sexy man kan selge.

Men det er kanskje bare jeg som misforstår. Jeg har lett for det.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 7/10

pstereo logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Gluecifer - Basement Apes

(Sony Music)

Bredbent rawk smekkfull av testosteron. Gluecifer - The Kings of Rock - er endelig tilbake!!

Flere:

Arthur's Landing - Arthur's Landing
Broken Records - Until the Earth Begins to Part