cover

The New Europeans

Nekropolis

CD (2010) - Likvider / Voices Music & Entertainment (VME)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Post-punk / Synth

Spor:
Celebrate - There is No God
Change
Do You Feel Discomfort in Civilization
Burn the Kosovo Churches
I Can Feel the Fear in the Western World
Is This What You Really Want
How the West Was Lost
Culture of One
Free Your Inner Sinner
Mutilated Leila
Modern Life
Fifteeen Flowers (for Alexis)
My Space
No Comeback

Referanser:
LiK
Ym:Stammen
Betong Hysteria
This Heat
Suicide
DAF

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Tro mot 80-tallet

Selv med noen bomskudd er comebacket til Nekropolis en fin musikalsk reise med masse av 80-tallssjarme.

Hele 28 år etter at Nekropolis debuterte kommer de med en oppfølger. Duoen bestående av herrene Zlat (Thanasis Zlatanos) og Math (Trygve Mathiesen) har fått med seg The Moron - kjent som Geir Brurok (Betong Hysteria) på vokal på et par av sporene. Albumet gis ut på Mathiesens egen - og smått legendariske - label Likvider.

Hvorfor en utgivelse med Nekropolis i 2010? Jo, i forbindelse med Hommage Records' planlagte gjenutgivelse av debuten (planlagt senere i 2010), inspirerte dette duoen til å ta opp tråden igjen, og med noen timer i studioet i solfylte Hellas med venner er resultatet klart. Til daglig bor Zlat i sitt eget hjemland Hellas, og har også gitt ut et par soloskiver siden han forlot Norge for mange år siden. Trygve Mathiesen har en fortid i LiK og YM:Stammen, og er også kjent som forfatter/skribent.

Vel, hva har egentlig alle disse årene gjort med Nekropolis? Mye av den elektroniske musikken som ble skapt i 1982 er også å høre på årets utgivelse. Men nå er de musikalske horisontene utvidet, og både punk og post-punk er representert iblandet tøffe synthrytmer. Albumet er med andre ord langt mer kraftfullt og tyngre enn debuten. Bedre eller ikke? Tja, det avhenger sikkert litt av dagsformen min, men at det er mye energi som skal ut er det ingen tvil om. Tenk deg en slags miks av Suicide, DAF og Betong Hysteria – da nærmer du deg Nekropolis anno 2010.

De første gjennomlyttingene av The New Europeans, som for øvrig duoen het før de endret navnet til Nekropolis, høres ut som et hastverksarbeid og som et halvferdig produkt. Muligens er det bandets intensjon og tanke at det skal høres slikt ut, men det er i hvert fall veldig DIY. Litt mer arbeid på låter og ikke minst på produksjonen hadde vært på sin plass. Når du etter hvert blir kjent med materialet så sniker låtene seg likevel innpå og fester seg til minnet. The New Europeans holder i hovedsak god synth/postpunk-standard og albumets inspirasjon er godt plassert tidlig på 80-tallet; sjekk ut kassettutgivelsene som Likvider lanserte for 30 år siden.

De beste låtene er de synthbaserte og monotone, de som blir suggerende og drivende. Sjangerne spriker mye fra en låt til en annen, og det gjelder å være årvåken. De rene punklåtene - som det også er flere av – bidrar til dette. Sjangersprangene kan også bli mindre vellykkede. Når Nekropolis forsøker seg på pop, det skjer nemlig på åpningssporet, så blir det bom. Celebrate – There Is No God høres ut som en b-side av noe Stock, Aitken & Waterman drev med på 80-tallet. Men selv med noen slike bomskudd er comebacket til Nekropolis en fin musikalsk reise med masse av 80-tallssjarme.

I forbindelse med utgivelsen har det også blitt litt oppstyr. Enkelte av tekstene er politisk skarpe og ifølge bandet selv så analyseres Europa anno 2010 med det metamoderne, ultraliberale individet på den ene siden og press fra nye totalitære og religiøse folkegrupper på den andre. Dette har ikke falt i smak hos alle, og enkelte har beskyldt bandet for "at Nekropolis oppfordrer til muslimhets og fungerer som krigshissere i Kosovo-spørsmålet". Dette resulterte i at Nekropolis sendte ut et presseskriv i forbindelse med utgivelsen, der de "avviser alle anklager om høyreekstrem sympati eller innhold i sin kunst og tar avstand fra de antidemokratiske kreftene som vil kneble ytringsfriheten med trusler, vold og makt".

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Megaphonic Thrift - Decay Decoy

(Hype City)

Kall meg gjerne en inhabil og fortapt fan - denne utgivelsen tar jeg i forsvar når som helst.

Flere:

Two Gallants - What the Toll Tells
Richard Swift - Dressed Up for the Letdown