cover

Everything Has Soul

Kenneth Ishak

CD (2005) - Forward / Sonet

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Pop

Stiler:
Indiepop / Singer/songwriter

Spor:
In My Room
The Hoaxpital
A Sailor
Colors We Love
Goodbye Silver Halo
Fall Fallen Day
Ambulance
Time Is Gold
O My True Friend
C'mon Give Up
A Boys Lie

Referanser:
Elliott Smith
Beezewax
The Posies
Ephemera

Vis flere data

Se også:
Northern Exposure - Kenneth Ishak (2003)
Silver Lightning From a Black Sky - Kenneth Ishak (2007)

(3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7) (3 / 7)


Alt har ikke like mye sjel

Koselig og rørende eller tamt og kjedelig. Vår anmelder er litt i tvil.

Koselig og rørende, eller rett og slett tamt og kjedelig? Jeg tror begge deler, avhengig av stemningsleie og preferanser, kan passe like bra på Kenneth Ishaks andre soloplate, Everything Has Soul. En plate bokstavelig talt spilt inn på gutterommet hjemme hos foreldrene i Moss.

Kenneth Ishak er til daglig låtskriver og frontfigur i indierockbandet Beezewax - som fortsatt skal være hans førsteprioritet. Som gode låtskrivere flest skriver dog Kenneth ikke bare låter som passer innenfor rammene av ett band. Etter hvert ble vel haugen med lavmælte godmeldodier så stor at det måtte bli en solokarriere av det. Mens hovedbandet opererer i en fuzzlagt powerpopverden befinner Ishak solo seg nemlig i en mer tradisjonell singer/songwriter-stil.

Det starter ikke bra og jeg har store problemer med åpningslåta, In My Room. Melodisk og arrangementsmessig fremstår Ishak her nærmest som en mannlig versjon av Ephemera. En ok versjon riktignok, men det blir litt vel klissete og kosete og det kler ikke Ishak spesielt godt. Det tar seg heldigvis raskt opp. De neste tre låtene er platas klare høydepunkter. Deilige og nynnevennlige sanger som raskt fester seg - og blir værende.

Sesongmessig låter Everything Has Soul mer høst enn sommer og vinter, eller vår for den del. Ishak treffer høstnerven - og det kan ofte være bra. De påfølgende høstlige sporene er da også helt ok, men litt for anonyme i forhold til de tre foregående. Mot slutten går det dessverre mer og mer i ett, og det er lett å miste interessen. Den siste halvdelen av Everything Has Soul blir dermed fort bakgrunnsmusikk - rett sagt en behagelig sådan - som ikke helt klarer å holde, eller fortjener, lytterens hele og fulle oppmerksomhet.

Det er en litt for ofte gjentatt klisje i musikkanmeldelser, men i Ishaks tilfelle er den uungåelig; Han finner langtfra opp hjulet med sin nedtempede harmoniske pop. Uttrykket er gammelt nytt. Og det vil si at det er melodiene som eventuelt må bære plata. Som sagt så varierer det litt for mye til at vi er med helt til mål - eller for den del halvveis. Dette er helt klart bra - faktisk på sitt beste meget bra, men plata er dessverre ingen grunn til hverken å slå hitalarm eller gå mann av huse for å høre.

Når det er sagt så har undertegnede fortsatt trua på Ishak. Han innehar talent og teft til å lage en fantastisk plate - vi har bare ikke fått den enda. Om den kommer neste gang eller om 10 år vet jeg ikke. Men jeg har god tid og inntil videre koser jeg meg med Beezewax, og tåler fint at Ishak solo låter litt pregløst og anonymt.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Motörhead - Inferno

(SPV)

De gamle er ikke bare eldst. De er også råest, mest grisete og aller tøffest.

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
The Mormones - Guide To Good And Evil