Going Out EP

The Brimstone Solar Radiation Band

CD-EP (2002) - Brimstone

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Retropop / Psykedelia

Spor:
The Magic Dragon
Going Out
Hangover Sunday
Hummingbird
Human Jackals

Referanser:
Love
James Band
Motorpsycho

Vis flere data

Se også:
Solar Radiation Band - The Brimstone Solar Radiation Band (2004)
Solstice - The Brimstone Solar Radiation Band (2005)
Smorgasbord - The Brimstone Solar Radiation Band (2009)

Puff the magic dragon

Lovende, men uspennende debut-EP fra psykedelisk Bergens-band.

Av Bjørn Hammershaug

Del på facebook22.04.2002

Aaahh... 1967. San Fransisco, blomster, slengbukser, fred og kjærlighet og rosa elefanter. Innovative band poppet opp tilsynelatende overalt - Jefferson Airplane, The Doors, Love, Brimstone... vent litt, her var det et fremmed navn.

Medlemmene i Bergens-bandet Brimstone var nok knapt påtenkt da foreldrene deres tøflet rundt på slutten av 60-tallet. Likevel er denne perioden svært sentrale for deres uttrykk, både i tekst og tone. De kaller seg "The band of love and gypsies", etter Jimi Hendrix' klassiker vil jeg tro, og benytter en nytegnet versjon av Woodstock-logoen som sin egen. Låttitler som The Magic Dragon og Hummingbird vekker minner om løsslupne be-ins. Fet orgellyd, svevende gitarsoler og tamburin gjør helhetsbildet komplett. På sin debut-EP veksler vestlendingene mellom tyngre, bluesaktig rock og psykedelisk pop. Alt er vel utført i retrostil, uten at de akkurat tilfører genren noe nytt.

"The Brimstone band of love and gypsies are here, puff the magic dragon, love is in the air..." lover vokalist Rolf Edvardsen tidstypisk på åpningslåten The Magic Dragon, et mantra han gjentar gjennom hele den drivende låten. På Going Out dukker det opp et orgel (spilt av Julian Berntzen) som vekker minner om The Doors, men uten den gode melodien eller brennende intensiteten som gjorde amerikanerne berømte. Linken er enda sterkere på Hummingbird, platens lengste spor, der vokalen fraserer etter Jim Morrisons stil. Aller best er Brimstone når de roer det hele ned, som på Human Jackals. Her lar de The Doors være gravlagt, og minner mer om britisk psykedelia/prog (gammel Pink Floyd, Barclay James Harvest). Jeg synes at Edvardsens hese stemme trekker ned, men det er det vel lite å få gjort noe med.

Ikke noe gærnt i å la inspirere av en bestemt musikalsk periode, og Going Out EP viser et band som absolutt er inne på noe godt. For at det skal bli litt mer spennende til neste gang er det bare å håpe at de enten bruker denne påvirkningen på en noe mer nyskapende måte - eller at medlemmene går over på mer eksperimentelle stimulantia.