cover

Stick Around for Joy

The Sugarcubes (Sykurmolarnir)

CD (1992) - One Little Indian

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Indiepop / Eksperimentell rock

Spor:
Gold
Hit
Leash Called Love
Lucky Night
Happy Nurse
I´m Hungry
Walkabout
Hetero Scum
Vitamin
Chihuahua

Referanser:
The B-52's
Kukl
Pixies

Vis flere data

Se også:
Life's too Good - The Sugarcubes (Sykurmolarnir) (1988)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


'an icepick through concrete'

Sugarcubes rundet av karrieren som et vennelag i storslag.

En ishakke gjennom betong – det var det U2 mente å høre gjennom veggene fra scenen til bakrommet under sin USA-turné i 1992. Stemmen tilhørte den kvinnelige vokalisten i forbandet deres og Bono og Edge kunne ikke unngå å registrere at uansett hvilken del av backstage-området de oppsøkte for å døyve lydene fra bandet på scenen, så forble stemmen like klar og følelsespenetrerende.
I ettertid og med tanke på det videre soloforløpet til Sugarcubes’ bandmedlemmer ligger det noe symptomatisk i U2s observasjoner. Björk var på mange måter den høyeste stemmen i dette kollektivet som besto av fem svært talentfulle, men samtidig svært forskjellig orienterte individer.

Stick Around For Joy er lyden av fem islendinger som aner at moroa snart er over og bestemmer seg for å slenge et siste kjøttbein til sitt smale men verdensomspennende publikum. Dog ikke på sitt engelske indie-selskaps premisser – nå er det kollektivets individer som setter dagsorden for sine bidrag, snarere enn kollektivets demokratiske "tyranni".
Björk har i ettertid sagt at Sugarcubes ikke var hennes greie. "Det var oss i fellesskap, og ut av det fellesskapet vokste det tilfeldigvis noe som liknet veldig på et rockeband."
Einar Örn var på sitt vis rørende enig: "Planen var i utgangspunktet bare å ha det gøy og å feste, men etter hvert som den festen strakte seg verden rundt gikk mye av moroa over i rutine og vi så at vi ikke egentlig hadde så mye til felles musikalsk. Da var det bedre å legge ned bandet og i stedet beholde vennskapet."

Innspillingen av denne skiva ble således altså Sugarcubes katarsis, med en større vekt på å gi hvert medlem større spillerom for egne idéer. Björk og Örn skyver sin vokale balanse i favør av førstnevnte og gir med det plata et mer kommersielt potensiale enn forgjengeren Here Today, Tomorrow Next Week, der Örn i større grad fikk dominere. Baldursson benytter på sin side muligheten til å feste en gjennomløpende vanvittig tonal og lekker trommelyd. Overordnet bør det nevnes at mange av låtene her har en iboende fest, med mye lek og moro blandet med små doser av sentimentalitet. At for eksempel Hit ikke ble nettopp en hit er et mysterium for meg: I de knappe fire minuttene låta varer klarer Örn å slenge en effektiv og humoristisk relasjonstirade i skallen på oss, mens Björk leker med både stemmer og keyboards over Baldurssons og Olafssons svingende doom-pop(!). Av andre høydepunkter bare må jeg fremheve den nydelig tempererte og Björk/Örn-balanserte I’m Hungry og den drivende Hetero Scum. De øvrige låtene er av en mer anonym karakter, men de klarer aldri å skjule at Sugarcubes’ siste opus summa sumarum er et fyrverkeri av en partyplate.

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo