cover

Saturday = Youth

M83

CD (2008) - Mute / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Indierock / Shoegaze / Ambient

Spor:
You Appearing
Kim And Jessie
Skin Of The Night
Graveyard Girl
Couleurs
Up
We Own The Sky
Highway Of Endless Dreams
Too Late
Dark Moves Of Love
Midnight Souls Still Remain

Vis flere data

Se også:
Dead Cities, Red Seas & Lost Ghosts - M83 (2003)
Before the Dawn Heals Us - M83 (2005)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Kidsa har alltid rett?

'I'm fifteen years old, and I feel it's already too late to live. Don't you?'

Måten vårt vestlige samfunn idoliserer og favoriserer ungdommens glød, skjønnhet og fleksibilitet på, er på mange måter et fascinerende fenomen.

Ungdommen har lenge vært kapitalkreftenes inspirasjon og mål for salg av ungdommelige produkter ikke bare til unge, men også gamle som vil være unge. Som jeg har indikert på tidligere er skolegården det beste bildet av en politisk hverdag i miniatyrskala, det innebærer at sosio-kulturelle trender og lover opprettholdes her også, på en påfallende lik måte som i samfunnet rundt.

Derfor er det for alle oss som har vært gjennom denne tidsepoken et uunngåelig paradoks at vi på den ene siden ønsker å gjenoppleve vår ungdoms glød, men aldri kan gå tilbake dit der vi var, men på den andre siden så er det så mange punkter ved den tidsepoken som vi ikke ønsker å gjenoppleve.

For ungdomstiden kan gjøre én til den minste personen i hele verden. Overblikket, og fraværet av forståelsen for at et samfunn er basert på referansepunkter som på ulikt nivå knytter oss sammen til arten menneske, gjør at ensomheten iblant gjør én komplett fremmedgjort; ikke minst for seg selv. Den franske Elektronika-gruppen M83 har laget en konseptplate som røsker tak i denne tilstanden da den er på sitt mest tilstedeværende, samtidig som de ønsker å vise hva det innebærer å møte verden fra et usikkert ståsted.

Det gjør de gjennom noen langdryge, men vakre synthsoloer, som portretterer angsten, paranoiaen og individsplittelsen ved hjelp av langstrakte vokaler og hjerteskjærende tekster. På sitt beste er Saturday = Youth et av de flotteste ungdomseventyrene undertegnede har hørt på lenge; i de låtene hvor lydbildet strekkes mot usynlige og grusomme dimensjoner, som alltid er på utkikk etter en veg tilbake til virkeligheten.

Skin of the Night er et eksempel på en kjærlighetsballade som forener menneskets plass i naturvitenskapen gjennom å metaforisere en ung manns lengsel etter én kvinne sort som natten. Her er tapet, sårene og lengselen essensielle, og gjennom vakre (og tempoøkende) repetisjoner understrekes ensomheten gjennom 6 deilige minutter.

Det er også plass til mer tradisjonelle indierock-komposisjoner som Kim & Jessie og Graveyard Girl, hvor tekstene fortsetter stadig innover i ungdommens blødende hjerter, mens komposisjoner forhaster seg veg gjennom elektriske gitarer og trommer. Up er en låt som nesten har en Timbaland lignende produksjon med Kate Bush sin vokal, og det sier mye om hvor "tidsriktig" produsert denne platen egentlig er. Det finnes ingen banebrytende forsøk på å bevege seg utenfor genren, men det allikevel befriende å lytte til når det fungerer optimalt.

Det er derimot også plass til en del låter hvor det ikke gjør det; som på det nesten 11 minutter lange avslutningssporet, Too Late og Coloeurs hvor M83 bruker ufattelig mye plass og tid på å ikke komme noen veg, og de virker plassert her for å utfylle bredden av konseptplaten slik at helheten skal være like kraftfull fra start til ende. Dessverre er platen tidsmessig altfor komprimert til å ha tid til slike avstikkere.

Tematisk ender derfor Saturday = Youth som et vinnende konsept med ufullstendig musikalsk backup. For selv om ungdomstiden er en avgrenset og konkretisert tidsepoke i alles liv, betyr det ikke at det er følelser som forsvinner når man blir voksen. I grunn er vi alle "ungdommer" for resten av livet. Og det er kanskje nettopp derfor så mange krefter i samfunnet ønsker å fremheve dem og spille på deres kvaliteter.
Her kunne gruppen hatt mange strenger å spille som kunne gjort platen enda sterkere, men dessverre har det musikalske fokuset blitt litt for ensidig i det lengre løp. Jeg er allikevel ikke mindre emosjonell og ungdommelig enn at jeg ønsker å kåre Highway Of Endless Dreams til et av årets vakreste eventyr om ingenting.

M83 spiller på John Dee 10 Oktober 2008.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Dining Rooms - Numero Deux

(Guidance Recordings Inc.)

Overraskende lekre bølger fra Italia strekker seg over Frankrike og når helt opp til norsk kyst.

Flere:

Black Ox Orkestar - Ver Tanzt?
Sade - Lovers Live