cover

Rückwärts Backwards

Black to Comm

CD (2006) - Dekorder

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Eksperimentell / Drone / Ambient

Spor:
Bees
Levitation
Laccifer Lacca
Rückwärts Backwards
El Huis Pt. 1
Es Gibt Kein Morgen
March of the Vivian Girls
Virtuosity Is a Means to an End

Vis flere data


Grå vår

Deilige, vårlige og nostalgiske droner fra Tyskland.

Jeg sitter inne og stirrer ut av vinduet på en vår, ja det er faktisk vår, som er gråere og tristere enn noen gang jeg tidligere kan huske. Det er grått, det er kaldt og vått; en verden stikk motsatt av den vi serveres på Marc Richter aka Black to Comm sin debutplate Rückwärts Backwards. Richter er også mannen som står bak det lille plateselskapet Dekorder som kan skilte med blant annet John Hegre og Maja Ratkje-utgivelser i katalogen.

Vanligvis murer jeg meg inne gjennom hele den mørke vinteren med et utvalg plater som står til været. Avbruddene kommer kun av nødvendigheter som forelesninger eller jobb. Mørket, snøen og regnet skaper en stemning som innbyr mer til en flaske rødvin og Deaf Center, enn det gjør lyst øl og The Thrills. Men så pleier da mars å komme, ja jeg husker den gode gamle mars, den mars der snøen smelter bort og sola titter fram. Da dagene starter med at lyset sniker seg inn mellom gardinene i stedet for det uavbrutte og tunge mørke som har både startet og avsluttet hver bidige dag i tre måneder nå. Samtidig som været blir lysere, blir også sinnet åpnet og all slags varme omfavnes med større glede enn noen annen tid på året. Det er som om din beste venn, eller kjæreste, har returnert etter en flere måneder lang reise, der du med få unntak har hatt kontakt med han/henne. Selv om det er en fullstendig mangel på vårlige elementer i år, kan det virke som om det er en biologisk innstilling i meg som forteller meg at det er på tide å tre ut av mørket igjen. Den som skaper den første varmen denne våren er tyskeren Marc Richter.

Plata starter med Bees, et rent feltopptak av bier som surrer rundt i lufta. Surringen kommer nærmere for så å fjerne seg igjen, før den etter tre minutter forsvinner helt. Selve låta er ikke spesielt memorabel, men det er en god pekepinn på landskapet Richter tegner opp for oss på resten av plata. Stemningen er intim og naiv, som et perfekt soundtrack for de sommerdagene du befinner deg i en liminalfase. Andre sporet er Levitation, platas sterkeste. Koselig vinylknitring ligger over en repeterende orgellinje og forsiktig klokkespill. Det hele får et varmt, meditativt preg, og etter hvert som låta svever av gårde fletter Richter inn feltopptak av skildrende bekker og fuglekvitter som skaper et stort og vakkert lydbilde uten å være for påtrengende. En vakker ambient hyllest til naturen, og en perfekt avkobling for alle som trenger fem minutters pause fra hverdagslivets evige mas.

Perlene fortsetter som på en snor etter dette. Laccifer Lacca er en jagende låt bygd opp av korte loops som Richter har samplet fra noe som høres ut som en dramatisk operaoppsetning fra 40-tallet. Over samplingen høres et hav av stemmer og en dommedags lignende gitarspilling, og akkurat når lyden virker å nå sitt klimaks kuttes alt brått og tjue sekunders naiv barnesang avslutter et herlig forstyrrende spor. Tittelsporet kombinerer varm fuzz med repeterende klokkespill og gamle psykedeliske samples. Assosiasjonene går i retning av de fineste øyeblikkene man kan få med Fennesz eller Belong, og er en godbit for alle med en forkjærlighet for varme harmonier druknet i fuzz.

Slik fortsetter siste halvdel av plata også, det er ingen svake spor her. Rückwärts Backwards er gjennomført vakker og mestrer en perfekt balanse mellom naive arrangementer og surrealistiske, jagende droner. Plata ligger i krysningspunktet mellom den tradisjonelle og stille naturen, og den urbane og stressende moderniteten. Varmen som de analoge opptakene skaper står i kontrast til de jagende samplingene som bygger seg opp til mektige lydbilder. Men fokuset til Richter ligger på det varme og det gode. Akkurat som den mørke Laccifer Lacca ender i barnesang, har hver eneste låt en avslappende og rolig atmosfære bak lydveggene. For meg virker det som om Richter aller helst vil ligge på en gressplen i stekende sol dagen lang, mens han lytter til lydene fra naturen rundt seg, men har innfunnet seg med at dette er umulig. Likevel deler han sin fantasiverden med oss, og gir undertegnede, og forhåpentligvis en liten haug andre, en perfekt start på våren. Og ja, nå tittet visst sola fram også, gitt.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Alog - Duck-Rabbit

(Rune Grammofon)

Vennligsinnet og varm avantgarde, med en kommersiell plattform.

Flere:

Portishead - Third
Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Inspiration Information