Genre:
Rock
Stiler:
Space rock / Psykedelia
Spor:
Diesel Spaceship
L=SD2
Where Is Here
First Light
In The Wake Of
From Time
Passage By Night
Western Lands
Guidance Is Internal
Referanser:
Hawkwind
Ozric Tentacles
Nukli
Mandragora
Steve Hillage
Sail away through the milky way - ship ahoy!
Ship of Fools oppfant keltisk space rock som hevdet seg godt innen 90-tallets sinnsutvidede musikk.
Del på Facebook25.03.2003
Ship Of Fools kom sammen i 1992 og levde et hektisk liv til 1995. I løpet av denne tiden lagde de to album. Gruppa ble Yorkshires svar på Somersets Ozric Tentacles og Brightons Mandragora. Vi snakker om det såkalte gratisfestivalmiljøet som arrangerte hektiske spontanfester før snuten kom og stoppet det hele. Musikken var særlig inspirert av Hawkwind og Steve Hillage, men hadde også mer moderne dansbare tendenser.
Etter å ha laget en demokassett fikk Ship of Fools kontrakt med Peacevilles underavdeling Dreamtime. Det første albumet Close Your Eyes (Forget the World) så snart dagens lys, og var spekket med moderne instrumental space rock full av fengende, halvarabiske gitarriff, svevende synther og et underlig snev av keltisk folkemusikk. L=SD2 vakte mest oppmerksomhet med oppgira bulldosergitarer, suggererende rytmer og vittige samples (for eksempel fra LSD-dokumentarer, dårlige science fiction-filmer og rakettoppskytninger). Oppfølgeren Out There Somewhere var enda bedre, og Ship Of Fools kunne ha blitt det neste Ozric Tentacles når det gjaldt populæritet. Gruppa falt imidlertid snart fra hverandre. Les Smith har senere spilt i Cradle of Filth og Anathema, mens et par av de andre fant veien til Nine Invisibles.
Denne samlinga byr selvfølgelig på gjenhør med L=SD2 (dette er en "enhanced CD" som også inkluderer videoen til dette sporet). Ship of Fools er egentlig en keltisk myte om en gruppe dumdristige druider som tar sjansen på å reise ut i vesterhavet. Etter en stund faller de selvfølgelig utfor den flate jordskiven og seiler videre ut i verdensrommet. Ikke rart at plata byr på masse engasjerende utforskning av melkeveien sett fra en flyvende trebåt. Her er ekstatiske stunder som spenner over et spekter fra atmosfæriske og vakre synthpartier til tunge gitarriff. Her er også noen mandoliner og tinnfløyter, samplet hvalsang, bjeller og tablas for variasjonens skyld. Liker du space rock er dette høyst tilfredsstillende musikk.
For undertegnede, som var godt kjent med disse platene da de først kom ut, er det litt forstyrrende at sporene kommer i en ny rekkefølge som bryter den fine flyten som opprinnelig var på platene. Det er også en tabbe å ikke ha tatt med Elevator fra Out There Somewhere, en av Ship Of Fools desidert beste spor. Det er også noe tynt å lage et samlealbum med låter hentet fra kun to originalutgivelser uten noe påfyll av upubliserte spor. Det hadde vært bedre å nyutgi begge platene i sin opprinnelige form. Selve musikken har holdt seg utrolig bra, så bra at noen anmeldere ikke har fått med seg at denne plata inneholder ti år gammelt materiale. Mitt råd er først og fremst å forsøke å finne originalutgivelsene, selv om denne samlingen byr på over en time med tildels utmerket musikk.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Helt klart en av de beste spacerock gruppene i kjølvannet av Hawkwind og Amon Duul II. Synd at disse to eminente utgivelsene aldri førte fram. Anmeldelsen over refererer til Ozric Tentacles og Steve Hillage. Disse har sine øyeblikk absolutt (Steve Hillage er STOR), men Ship of Fools hadde en helt annen tyngde og var inspirert av en helt annen tradisjon. Ozric Tentacles er nevøene til Gong, men med et mer rytmisk, "worldmusic", reggaeaktig innslag. Ship of Fools er "the real thing" - kosmisk rock, essensen av "kraut rock".
De eneste (som jeg vet om) som holder denne tradisjonen i hevd i dag er Porcupine Tree, selv om de flørter litt vel mye med "goth rock" og "black metal" (eller hva faen det kalles!) om dagen.
Nine Invisibles var en stor skuffelse!
Ship of Fools, hadde de vært på rett sted til rett tid, kunne de blitt et nytt Pink Floyd (ikke at det nødvendigvis er noe mål i seg selv!). De hadde rette kvalitetene: speisa rock med "attitude", de spilte på alle rette elementene i spacerock-tradisjonen representert særlig ved Pink Floyd, Hawkwind, Amon Duul II (et av de aller beste spacerockbandene).
Enig at de to albumene burde vært gjenutgitt i sin storslagne helhet med ekstraspor og forbedret lyd. At disse albumene sank uten at noen fikk dem med seg er en musikalskkulturell skandale. Men folket ønsker seg brød og sirkus ser det ut som, så hva kan en forvente? Jeg vil faktisk påstå at Ship of Fools i mange henseende overgår sine inspirasjonskilder. I dag ville jeg heller spilt ei Ship of Fools skive enn ei Pink Floyd skive hvis jeg med revolveren mot hodet måtte velge....
Men smaken er som baken...