cover

Yr Royal Jetlag Gospel

Alpine Those Myriads!

CD (2003) - Osito

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

[capsule review in English available]

Genre:
Rock

Stiler:
Eksperimentell / Avantgarde / Improvisasjon / Frijazz / Cabaret / Alkojazz

Spor:
My Fertile Hour pt. 1
My Untamed Split
We Envy You (?!)
Love Is a Fascist Invention
Merrygoround
Der Vogelkampf
Oh Lord, Suffocate Me!
Pseudo Metal Ears
Faded Fame
Adolescent Prayer #9
John ('Round Goes the Merry)
Friday
Heroin Mountains
My Fertile Hour pt.2
A Toy in Flames

Referanser:
Mr. Bungle
Daniel Johnston
Captain Beefheart and His Magic Band

Vis flere data

Se også:
Death, a Skeleton & the Holy Ingredient - Alpine Those Myriads! (2002)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Filosofisk? # teatersport!

Eksperimentelt teater om eksistensiell angst trøkket inn på plate. Men er det noe bra?

Alpine Those Myriads! er bandet som gir ordet "arty" en ny betydning. Etter en rekke sagnomsuste konsert-opptredener har bandet nå bestemt seg for å forsøke å feste magien på plate. Å gå fra et velfungerende, ekstravagant livekonsept til en ussel liten CD-plate kan skremme vannet av noen og enhver, men duoen Eliah Noah og Gypus Chelofan har gått til oppgaven med krummet nakke og innbitt besluttsomhet. Vitaliteten, absurditeten og originaliteten fra sceneopptredenene (eller skal vi kalle dem performancene?) er forsøkt bevart gjennom et mildt sagt overlesset cover, stappet full av kryptisk skribling, for eksempel:

I have a pecker look at me.

Skrevet i beste dovegg-font med varierende utheving av hvert enkelt ord. Sykt? Banalt? Hvem vet. Men la oss snakke litt om musikken på Yr Royal Jetlag Gospel. Åpningssporet, My Fertile Hour pt. 1, er en svært så vakker gitarlåt, med tristesseladet vokal og et skranglete trekk(?)-spill luskende i bakgrunnen. Fra pressemeldingen kan vi lese at det må være bandets triveligere halvdel, Noah ("Noah er den beskjedne, barnlige hormonstyrte profet og provokatør") som fremfører denne behagelige og gode innledningen. Mer enn å ha kommet til scenen for å underholde og behage viser det seg imidlertid at ATM! har satt seg langt høyere mål, gjennom sin musikk vil de forsøke å reflektere ”det menneskelige livs flora av indre motsigelser”, og forsøke å overføre det eksperimentelle teaterets mentalitet og uttrykk til musikken.

Der teateret forholder seg til en scene og dermed en romlig, fysisk dimensjon, blir imidlertid Alpine Those Myriads! på plate avspist med det musikalske uttrykk, gjennom komposisjonen og sammenkoblingen av tekster og melodier. Dermed blir medieringen mellom de påståtte motpolene vi alle har i oss langt vanskeligere å illustrere, og har mye lettere for å falle ned på feil side av ambisiøs/pretensiøs-skillet. På de to første sporene fungerer det utmerket, å få med Daniel Johnson som vokalist via telefon er jo en liten skatt i seg selv. Fra åpningens florlette, simple morolåt blir vi med på en ferd ned i en splittet personlighet som overgis til desperasjon i My Untamed Self.

Først på platens tredje sang begynner det å skli ut, We Envy You (?!) er en beint fram irriterende låt, hvor det kan virke som om bandet har satt seg fore å utforske spenningen mellom den tilforlatelige, hyggelige polen og den mer ekstreme desperate innen en og samme sang. Kanskje er Love Is a Fascist Invention en hommage til Lars Von Trier, bandet nevner selv Breaking the Waves som et filmatisk forbilde for prosjektet sitt, og tittelen stemmer godt overens med filmens melodramatiske kjærlighetshistorie.

Etter hvert som platen utvikler seg tegner det seg for denne anmelder et tydelig mønster; jeg liker de sangene som utvikler seg i en bestemt retning, etter et kjent og rolig mønster med en logisk utvikling og harmonisk vokal. De mer snurrige partiene med varierende grad av uortodokse elementer fungerer tidvis strålende, tidvis katastrofalt. Et eksperiment som dette sikter høyt, og risikerer med det å falle dypt. Etter å ha lest et svært så påståelig pressebrev som lovpriste platens intellektuelle utfordring stilte jeg ubenektelig med en del fordommer før gjennomhøringen. Egentlig tror jeg det kan være pressemeldingen som har bommet litt, er det noe ved psyken som utfordres av musikken på denne platen er det vel snarere mer dypereliggende deler av bevisstheten som får en viss påkjenning, fremfor den rasjonelle, logiske delen. Kanskje sier jeg det fordi dette går mitt intellekt hus forbi, men det får så heller bare være.

Alt i alt syns jeg Alpine Those Myriads! skal få litt ros for å sette seg høye mål med Yr Royal Jetlag Gospel, det er sjelden man støter på en plate som forsøker å speile hele den menneskelige erfaring i løpet av 75 minutter med musikk. Problemet er i alle tilfelle for denne anmelder at det å sette på en plate for min egen del på mange måter er å forsøke å unnslippe alle de infernalske, interne motsetningene, ikke gjenoppleve dem fra en annens ståsted.

Kanskje jeg setter den på neste gang jeg har kunstskole-elever på nachspiel. Kanskje ikke.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Neil Young - On the Beach

(Reprise)

Now I'm livin' out here on the beach, but those seagulls are still out of reach.

Flere:

Motif - Expansion
Tom Middleton & Diverse artister - The Sound Of The Cosmos