cover

Harmony in Ultraviolet

Tim Hecker

CD (2006) - Kranky / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Ambient / Støy / Drone / Laptop / Shoegaze / Glitch

Spor:
Rainbow Blood
Stags, Aircraft, Kings and Secretaries
Palimpsest I
Chimeras
Dungeoneering
Palimpsest II
Spring Heeled Jack Flies Tonight
Harmony in Blue I
Harmony in Blue II
Harmony in Blue III
Harmony in Blue IIII
Radio Spiricom
Whitecaps of White Noise I
Whitecaps of White Noise II
Blood Rainbow

Referanser:
Brian Eno
Fennesz
David Lynch
My Bloody Valentine
Oval
Jan Jelinek
Sunn O)))
Earth
Oren Ambarchi

Vis flere data

Se også:
Presents Radio Amor - Tim Hecker (2003)
Mirages - Tim Hecker (2004)
An Imaginary Country - Tim Hecker (2009)

(6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7) (6 / 7)


Disharmonisk harmoni

På årets utgivelse fortsetter Hecker sine soniske reiser dypt inne i laptopens verden. Anmelderen tok med seg platen til Auschwitz.

Tim Hecker har i en årrekke bygget sine tåkefulle og lumrende lydverk basert på støy, dissonans, feedback, abstrakte droner og melodiske strukturer, skapt på en bærbær datamaskin. Han omdanner den kalde digitale orden i en laptop til levende og svært billedskapende musikk med elementer av glitch-elektronika, ambient, metal og shoegaze. Harmony in Ultraviolet er en langt rikere opplevelse enn det mange av hans samtidige tastatur-knastere driver med.

Noe av det mest slående med Harmony in Ultraviolet er hvor høyt den virker å være spilt inn. Om Oval og My Bloody Valentine hadde slått seg sammen, eller om Sunn O))) hadde blitt gjenskapt av Angelo Badalamenti og Brian Eno kunne resultatet blitt noe nær den metalliske ambient-formen til Hecker. Tuftet på klarere melodisk grunnlag enn jeg har hørt ham tidligere, samtidig overveldende i all sin destruktive kraft, har han skapt en plate som er marerittaktig vakker.

Den kvelende tyngden blir aldri helt dominerende, men ligger heller som et presserende fundament som sjelden slippes helt løs, men pulsererer, spraker og drønner i undergrunnen. Hecker skaper tykke lydbilder som på en og samme tid veier flere tonn og samtidig er nærmest luftige i formen, som om de er skapt i en undersjøisk katedral på fullt volum og under et voldsomt trykk.

Låtene er inndelt i 15 deler, men disse sklir mest over i hverandre, og floskelen om at platen bør høres i sin helhet er her sjeldent gyldig (det er heller ikke noe stort problem, det er ingen grunn til å zappe). Men Hecker signaliserer en oppdeling, og skillene markerer en prosess gjennom sømløse brudd som bidrar til variasjon fra nærmest arktisk øde til dirrende ødeleggelser. Som utgiver Southern sier om Heckers arbeider: "...pushes the boundaries of abstract music, challenging the very definitions of genres such as electronica and ambient".

Må bare nevne som tips til ekstrem lytteropplevelse: I øretelefoner, gjennom den polske landsbygda en tung høstdag, på vei mot Auschwitz og Birkenau. Coverbildet på Harmony in Ultraviolet minner sågar om billedveggene i en av de gjenværende blokkene. Hver gang jeg hører denne platen, og det skjer ikke rent sjelden, ser jeg for meg det umenneskelige i mennesket, og det er kanskje mulig å finne en slags forståelse for innholdet når jeg i etterkant leser at Hecker er opptatt av "thresholds of listening pleasure/pain".

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Diverse artister - Fille-vern - gamle og nye mestere i norsk munnharpetradisjon

(ta:lik)

Bergfolket, myregubbenes og huldras instrument på det som ifølge vår skribent er årets norske plate.

Flere:

Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet - Pixiedust
Deportees - Under the Pavement - The Beach