cover

We're a Happy Family - A Tribute To Ramones

Diverse artister

CD (2002) - Columbia / Sony Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Punk / Hardrock / Metal / Goth / Nu metal

Spor:
Havana Affair
Blitzkrieg Bop
I Believe In Miracles
53rd & 3rd
Beat On the Brat
Do You Remember Rock'N'Roll Radio
The KKK Took My Baby Away
I Just Wanna Have Something To Do
Outsider
Something To Believe In
Sheena Is a Punk Rocker
I Wanna Be Your Boyfriend
I Wanna Be Sedated
Here Today, Gone Tomorrow
Return Of Jackie & Judy
Daytime Dilemma (Dangers Of Love)

Referanser:
Ramones

Vis flere data

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


I Remember Rock'n'Roll

Den nye Ramones-tributen er både variert og morsom, til tross for enkelte uheldige tolkninger.

I 2002 kom en svensk Ramones-tribute, nå er den amerikanske her. Prosjektleder for denne er Johnny Ramone selv. Man bør gjøre seg klar for flere overraskelser, for her er både U2, Marylin Manson og Tom Waits med. Variasjonen i utøvere og versjoner er veldig stor. Flere klarer å sette et klart særpreg på låtene, selv om noen kanskje er litt uheldige. Framføringer og stilarter er så ulike at det kan være greit med en låt-for-låt gjennomgang.

Red Hot Chili Peppers har klart å lage en versjon av Havana Affair som ligger tett opptil det de vanligvis gjør. Låta gjøres i en rolig California-variant. Mer rocka er Rob Zombies Blitzkrieg Bop, omtrent "rock'n'roll goes nu-metal". Selv om den er seigere har han klart å beholde et tøft driv. Eddie Vedder har tatt med seg speedpunkerne Zeke i studioet. Resultatet høres mest ut som om det er Pearl Jam som punker opp I Believe In Miracles. Dette samarbeidet står også for skivas siste låt, Daytime Dilemma, som fungerer enda bedre. Skulle ønske Vedder dreiv mer med denne type rock. Man får håpe at samarbeidet med Zeke har fristet til gjentakelse.

Noen av verdens største stadionrockere er med på å minnes et av tidenes beste punkband. Metallicas 53rd & 3rd høres dessverre ut som et halvhjerta forsøk i øvingslokalet, og de har hyllet andre med større hell tidligere. Riktig plagsom er U2s Beat On the Brat. Jeg har aldri vært noen fan av Bonos stemme, og her synes jeg hans kvasifølsomme stønning ødelegger en flott rockelåt. Da vil jeg heller kose meg med Kiss sin utgave av Do You Remember Rock'n'Roll Radio. Det høres ut akkurat som det det er: Kiss som spiller Ramones. Begges særpreg er i behold. Coverversjonen har hardere trøkk og større lyd. Den har i tillegg alt man skulle ønske av blåsere, Paul Stanley-hyl og partyfaktor. Her er det bare å danse i vei! Det er jo også artig at Ramones blir hyllet av folk som har vært i bransjen lenger enn dem selv...

Sjokk- og gothkongen Marylin Manson har laget en skummel synth/beatdrevet vise av The KKK Took My Baby Away. Sikkert til større glede for egne fans enn tilhengere av årgangspunk. Garbage har nøyd seg med å modernisere I Just Wanna Have Something To Do. Denne blir dermed en av låtene som glir ganske ubemerket forbi på We're a Happy Family. Enda kjedeligere er Outsider med Green Day. De får den til å høres ut som standard b-sidemateriale. Rekord i kjip Ramonescover setter imidlertid The Pretenders. De har dratt Something To Believe In ut til fire og et halvt minutt. Lavt tempo og intetsigende fremføring gjør dette til et spor man bare kan skippe forbi.

Rancid raser igjennom Sheena Is a Punk Rocker på sitt vanlige vis. Rølpa og tøft, men de klarer ikke gjøre noe ekstraordinært med låta, og den forblir dermed betydelig mye bedre i originalversjon. Pete Yorn bedriver singer/songwriterpunk med I Wanna Be Your Boyfriend. The Offsprings utgave av I Wanna Be Sedated ligger litt for nær originalen til at det er noe å bli imponert over. Rooney er et ukjent band for meg, og etter deres slappe Here Today, Gone Tomorrow å dømme kan det gjerne forbli sånn. En av de virkelige overraskelsene er Tom Waits. Return Of Jacky & Judy har blitt til rå bluespunk. Restene av New York-punk er nesten borte, og erstattet med herlig gjørmerock. Denne låta har blitt en av platas mest usannsynlige, men vellykkede tolkninger. Helt til slutt kommer en kort Today Your Love, Tomorrow The World som ikke er nevnt på coveret. Hva dette er - og hvorfor - lurer jeg fortsatt på.

We're A Happy Family er en veldig variert skive. Noen låter er veldig morsomme tolkninger, men andre er akk så kjedelige. Flere gjør originale tolkninger, men ikke alle er vellykkede. Likevel er dette ei morsom skive å ha for Ramones-fans. I tillegg til å overraskes her og der er det også mulig å få seg en god latter.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Bonnie Prince Billy - Beware

(Domino)

Djupare inn i countryen enn nokon gong. Men tru ikkje at han sviktar. Langt ifrå.

Flere:

Thule - Liquid (Rock and Roll Dream)
Belle & Sebastian - Push Barman to Open Old Wounds