Genre:
Rock
Stiler:
Country / Norwegian depression
Spor:
In My Craft or Sullen Art
Find Meat on Bones
Henry's Fuck-up
In the Beginning
Paper & Sticks
A Process...
Henry's Bunch
Referanser:
Kung Fu Girls
Madrugada
Dylan Thomas
Se også:
My Hero - Muzzlewhite (2001)
Muzzlewhite - Muzzlewhite (2002)
Our Caravan - Muzzlewhite (2003)
Dylan Thomas-inspirert ørkenmelankoli.
Muzzlewhite er med på oppsvingen av mørk og melankolsk rock i Norge.
Del på Facebook13.11.2001
Mørk, melankolsk rock har hatt et solid oppsving i Norge de siste åra representert av blant andre Madrugada og Vidar Vang. Muzzlewhites plate ligger også trygt plassert i dette åpne prærielignende landskapet. Bandet har holdt på siden 1998, og vokalist Tore Aurstad har opptrådd i band som Farlig Dressing og Rem & Somnia på Volapuk. Noen av låtene er basert på dikt av Dylan Thomas som Muzzlewhite har satt melodi til, andre låter er fra Thomas' periode i en modernisert utgave.
Åpningslåta In My Craft or Sullen Art begynner lavmælt og rolig, med Aurstads dype røst over gitar, før resten av bandet sparker inn. Faktisk synes jeg vokalen og låta minner mye om Bay Laurel, og den veksler relativt vellykket mellom litt tyngre rock og løssluppen pop, en vakker låt. Teksten er hentet fra Dylan Thomas' diktsamling Death and Entrances først utgitt i 1946.
Andrelåta Find Meat on Bones, starter som en kjedelig deppe-låt, og fortsetter i samme spor, dog med et litt Kung Fu Girls-aktig sound innimellom. Heldigvis har Tore Aurstad en stor stemme, så helt galt av sted bærer det ikke. Morsomt sluttparti har den også.
Henry's Fuck-up følger dernest, og er en skikkelig upbeat poplåt i forhold til de to foregående. Navnet Henry kommer fra bandets fulle navn: Henry Muzzlewhite Orchestra, og teksten er ganske morsom. Om det er en cover fra de dystre trettiåra vet jeg ikke, men den er ganske utypisk for stilen på resten av plata. Artig pop i beste Perfect Pop tradisjon: litt sær og tøysete.
Så er det tilbake til dysterheten på In the Beginning, nok en gang rolig og lavmælt. Ganske kjedelig og langdrygt. Teksten er basert på Dylan Thomas' dikt av samme navn, utgitt i samlingen 18 Poems i 1934. En aldri så liten morsomhet hvis du lytter godt etter, og husker Beethoven-sketsjen til Monty Python... Kanskje å tøye det litt langt, men jeg synes nå det ligner.
Paper & Sticks er litt raskere og lystigere, kanskje den mest rocka på plata. Allikevel er den litt for monoton, og tar aldri helt av, tross tendering mot svak fotballkoring.
Nest siste låt på er A Process..., og vi er tilbake i det øde prærielandskapet, med solnedgangen foran oss. Rolig og vakker, smyger seg mot ørkenen. Kanskje den beste låten av de syv? Tar aldri slutt, men blir likevel ikke kjedelig.
Aller sist er det klart for Henry's Bunch, ganske så lystig og latinsk i stilen. De har tydeligvis krysset ørkenen, og kommet seg velberget til Mexico, hvor de avslutter med en fiesta. Dessverre en intetsigende og uspennende låt, denne musikken er ikke akkurat soundtrack til en happy ending. Men dette er en bra plate i forhold til andre band i genren.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp