Genre:
Pop
Stiler:
Folk / Poprock / Countrypop / Norwegian depression
Spor:
4-9-10
Wild Rose Thicket
Rouge
Song From a Prayer
Reincarnation
Intermission #2
Drop Your Arms!
Morning's Gone
Little Ship
Où-est Mon Abri?
Release My Ghost
Eternity
Referanser:
Minor Majority
Ai Phoenix
Luna
The Walkabouts
Se også:
I'll Keep You Here - Merry November (2003)
As We Look For Silence - Merry November (2010)
Merry November har et eller annet.
Det er triste greier. Men på en god måte.
Del på Facebook06.10.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)
Merry November har et eller annet.
Noen ganger er det en stor klump i halsen. "Day of mourning" fra deres forrige plate, "I'll keep you here", må være noe av det sterkeste som er gjort av et norsk band de siste åra. Det er kanskje det nærmeste vi har kommet en vellykket blanding av "Tindersticks II" og Chris & Carla-utgivelsen "Life full of holes". "Day of mourning" handler om vogga som er tom, legene i korridoren og mora som ikke lenger kan holde ungen sin i armene. Det er mulig det er fordi jeg ble far selv for ikke så veldig lenge siden, men jeg kjenner den sangen i hele kroppen. Musikken er både dyster, dramatisk og dynamisk. Du kan også føye til depressiv, men på en rensende, fornyende måte.
Jeg fikk med meg en liten opptreden med Merry November i desember i fjor, og det var mektig opplevelse, det også. Jeg satt der med klump i halsen, i et idiotisk juletelt, og følte jeg var med på noe lite, men stort. Men så var jeg på konsert med den Risør-baserte gruppa igjen i sommer, omtrent samme sted. Jeg vet ikke om det var årstida som var problemet, men det var i hvert et eller annet som ikke helt stemte. Slik er det også med denne plata. Og det til tross for at det nå definitivt er blitt høst.
Merry November - denne gang en trio - skriver fortsatt flotte låter med både form og følelse. På "Since we are all captains" vil jeg særlig trekke fram "Wild rose thicket", "Song from a prayer" og "Reincarnation". Andreas og Charlotte Ronja E. Knudsen deler på å synge og skrive, slik et ektepar skal gjøre. Men jeg tror ikke helt på dem, denne gangen. Jeg får ikke lyst til å legge hodet mitt i fanget deres og bare sitte der med klump i halsen, mens sanger om evigheten, små båter og morgenen som ble borte legger seg over meg som et tynt lag med snø.
Hvis jeg skal prøve å presse inn en del referanser i én og samme linje, høres "Since we are all captains" ut som hvis Chris & Carla fra The Walkabouts hadde grepet tak i Serge Gainsbourg-sangene Nick Cave-assosierte Mick Harvey tolket på plata "Intoxicated man", og framført dem som om de skulle vært Leonard Cohen backet av Tindersticks og The Handsome Family. Hvis jeg skal gjøre det enkelt, kan vi vel si at Merry November langt på vei høres ut som Ai Phoenix.
Det er triste greier. Men på en god måte.
Merry November har et eller annet. Bare så synd at det også er noe som mangler. Jeg skulle gjerne visst hva, jeg også. Rent bortsett fra klumpen i halsen.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp