Beautiful Yesterday

Dayna Kurtz

CD (2004) - Munich / Playground

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Til sene kvelder og lengre netter

Mørk, mørk genreblandet popjazz. Men Kurtz treffer bare halvveis.

Av Pål M

05.01.2005

I noen filmer befinner helten (gjerne kledd i frakk) seg fort i en liten og svært dårlig opplyst cocktailbar, gjerne på leting etter noe eller noen (en skurk, sin eks, meningen med livet, mm.). Akkurat da helten har satt seg ned ved barens eneste ledige bord, går plutselig en vakker kvinne i mørk kjole og mye sminke opp på den mikroskopiske scenen baren er utstyrt med. Og hun begynner å synge en mørk, smygende og tander jazz/cocktail/cabaret-låt (stryk det som ikke passer) mens hun nagler øynene inn i filmens helt. Hun holder dette blikket sangen igjennom, og helten blir gjerne svært usikker over akkurat hva dette skal bety, eller om han faktisk fant skurken/eksen/meningen med livet akkurat her og nå.

Sangen denne femme fatale sang, kunne gjerne vært hentet ut fra repertoaret til Dayna Kurtz, prisbelønnet sangskriver fra New Jersey. På sin tredje plate, Beautiful Yesterday, er det nettopp i stor grad den slags musikk hun lager, og med den mørkeste, mørkeste vokal du kan tenke deg. Få kvinnelige vokalister jeg kjenner til går så langt ned i toneleiet som frk. Kurtz. Og sangene beveger seg fra jazz til cabaret til singer/songwriter-materiale, med en god dasj voksenpop på topp. Kun tre av låtene har Kurtz sin signatur, mens mye av det resterende er coverlåter som er gjennomførte i svært varierende kvalitetsgrader.

På Beautiful Yesterday er Kurtz innom alt fra Duke Ellington og Billie Holiday, til Leonard Cohen og Prince(!), samt noen mer tradisjonelle låter (Those Were The Days og Lost and Looking). Hennes selvskapte materiale har klar folk-inspirisasjon, mens mye av coverlåtene er jazzversjoner av ymse slag. Det er relativt lett å forstå at Kurtz har vunnet priser for låtskriving, for de sangene hun har skrevet selv står til godkjent pluss. Det er derimot den noe framfuse gjennomføringen av låter hun har lånt av andre artister som trekker ned denne gangen.

På Billie Holiday-låten Left Alone er vi definitivt tilbake på nevnte cocktail-bar, uten at jeg klarer å se at Kurtz klarer å tilføye låten noe særlig utenom god vokal og passende stemning. Og at hun tar for seg Princes Joy In Repetition er enda mer uforståelig, da denne låten rett og slett ikke har godt av hennes traktering. Konklusjonen blir; kjedelig, uinspirerende og litt mekanisk framført. Det samme skjer med Leonard Cohens Everybody Knows, som allerede er så mye mye bedre tolket av Cowboy Junkies (på filmmusikken til Pump Up The Volume). Det ville kanskje vært lurt av Kurtz i enda større grad å holde seg til sitt eget materiale enn å fråtse for mye i låter av andre hun er glad i?

Det er i utgangspunktet positivt at Kurtz prøver å mikse mange stilarter og genre inn plata, og hun har ganske så dyktige musikere med seg på forsøket. Stemmen hennes er det i seg selv ingenting å utsette på, den er en klar nytelse å lytte til. Men Beautiful Yesterday inneholder litt for mange irriterende nedturer til at jeg klarer å gå helt god for dette, selv om vi åpenbart ikke har med en amatør å gjøre. Litt mer egenart (og egenskapt), og litt mer selvkritikk i valg av låter og arrangeringen av de, så kan en helaften med Kurtz bli svært så bra.

Groovissimo

Tord Gustavsen Trio - Being There

Tord Gustavsen Trio bevarer det enkle og vakre, samtidig som nye dimensjoner bringes inn i samspillet.

Flere: