Random Harvest

Friends of Dean Martinez

CD (2004) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Elm St.

Ørkenvandrere som ikke gror fast. Bill Elm og Mike Semple forlater ørkenen og vandrer inn i natten.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook17.06.2004

Det som startet som et sideprosjekt for Giant Sands steel-gitarist Bill Elm har med årene blitt et stabilt og langvarig prosjekt. Friends of Dean Martinez fortsetter med Random Harvest sine kontinuerlige utforskninger som har ført dem et godt stykke unna den Calexico-baserte ørkenrocken siden debuten i 1995. Ørken, dronesurf og western-lounge er forsåvidt fremdeles tre sentrale elementer, men Elm og gitarist Mike Semple beveger seg stadig inn i mørkere og mer folketomt terreng med sitt band. Random Harvest viser at om de ikke løsriver seg fra sin bakgrunn, så benyttes den i et spill der grensene hviskes mer bort. Dette er ikke deres sterkeste 40 minutter (start gjerne med Retrograde (1997) eller A Place In the Sun, 2000), men nok en vellykket beskrivelse fra et av USAs minst befolkede og mest mytiske områder.

Etter introen, spionfilm-temaet So Well Remembered, føres vi inn i et lite belyst rom der David Lynch og Ennio Morricone drikker cocktails og legger skumle planer for en ny widescreen-fortelling med det sørvestlige USA som bakteppe. Ripcord er langtrukken steel gitar, duvende orgeltoner og shakers, alt traktert av Elm og med Semple på gitar. Så bærer det inn i natten på Lost Highways for en periode. De 3-4 neste låtene flyter over i hverandre og danner et sammenhengende soundtrack. Det er orgelet som bærer The Winter Palace, som tittelen indikerer et kjølig stykke musikk der blikket vendes opp fra ørkensanden og mot den enorme stjernehimmelen. På det saktegående og vindblåste tittelkuttet vender steelen tilbake med en vakker melodi, men vevet sammen med tunge, klagende gitarer skapes igjen urovekkende bilder. Elms synth-strykere er gjennomgående og gir Random Harvest et mer, skal vi si, kitchy preg enn strengt tatt nødvendig.

9 minutter lange Dusk er et sentralt spor. Med konstante orgeldroner og gitarene som kjemper seg opp får låten bygge seg opp, men uten å nå et utløsende klimaks. Den ebber ut, og etterlater et en noe uforløst stemning som også preger deler av platen. Why Does My Heart Go On Beating er et av vennenes mest abstrakte stykker, en skummel fluesurrende og pulserende lydskisse som lukter død og beven. Den kunne gjerne vart lenger! Ikke før med mariachi-gitaren på Lost Horizon aner vi igjen morgenvarmen, og med Nowhere to Go døser de ned for godt etter en nok en aften med peyote og mezcalin, der Semple får lov til å ta den siste harde gitarsoloen sin, inntil Elm tar frem klokkespillet, legger over ham pleddet og sier god natt.

Random Harvest var også tittelen på et sentimentalt amerikansk melodrama innspilt under krigen, om en krigshelt med hukommelsestap. Det var en rørende historie om tap og kjærlighet. Og som en gammel film fra 1942 driver Friends of Dean Martinez rundt i de skrinne ørkenområdene et sted mellom lysene fra Las Vegas og Stillehavet, og leter etter noe som har blitt glemt på veien mot neonglansen.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: