Genre:
Rock
Spor:
Hangover
Revolutionary Kind
Bring It On
Blue Moon Rising
Las Vegas Dealer
We Haven't Turned Around
Fill My Cup
Rhythm & Blues Alibi
Rosalita
California
Devil Will Ride
Referanser:
Beck
Pearl Jam
Jon Spencer Blues Explosion
Scott 4
Red Red Meat
Se også:
In Our Gun - Gomez (2002)
Unge slitne briter med dårlig hangover
Gomez skuffer med sitt andre album.
Del på Facebook17.02.2001
Er Gomez virkelig et britisk nittitallsband? I motsetning til de fleste av sine landsmenn henter de mye inspirasjon fra den andre siden av atlanteren. Med sin blanding av av seig Louisiana, rufsete Seattle og 70-tallsrock kan de regnes blant representanter for en moderne utgave av Cosmic American Music.
Gomez makter stundom å skape fengende melodier med sin steine bluesrock, og på enkelte låter har de en flyt som gjør platen tidvis underholdende. Selv om jeg i utgangspunktet er tilhenger av lange låter, er det likevel et krav at minuttene besjeles med med meningsfullt innhold. Gomez makter ikke å komponere 5-7 minutter med spenning, men pumper i stedet ut intetsigende bastardmusikk uten profil og retningssans. De siste låtene på Liquid Skin har et løst jam-preg, men uten at de bærer noe sted. Opiumsstemningen er intakt på enkelte lavmælte låter/partier, uten at det virker hverken troverdig eller ektefølt.
Gutta er fortsatt unge, og etter oppmerksomheten rundt Bring It On er det akseptabelt å støte på et par blindspor. For det er ikke til å komme unna at dette er en svak plate. De vakler rundt i området til landsmennene Scott 4 (uten deres countrysjarm), Pearl Jam (uten intensiteten) og Red Red Meat (uten eksperimentevnen).
Enkelte lyspunkt mildner likevel humøret noe. Bring It On og Blue Moon Rising er flott oppbygd, og vellykkede crossovere mellom rå blues og svevende psykedelia. We Haven't Turned Around Yet minner ikke rent lite om Grant Lee Buffalo, og ender opp som platens mest iørefallende snutt.
Fans av band/genre jeg har nevnt her vil kanskje dra frem andre og høyere kvaliteter ved Liquid Skin. De har så absolutt et spennende og bredt grunnlag og bygge videre på, men denne gangen har de glemt å skrive bra nok låter, og kanskje festet litt for mye.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp