Genre:
Elektronisk
Stiler:
Elektronika / Elektropop / Indiepop / Leftfield / Downbeat
Spor:
More than real
Bellona
High come down
Last exit
Neon rider
Birthday
Under the sun
Three words
Teach me how to fight
When I'm not around
Referanser:
Kraftwerk
Depeche Mode
Underworld
Kings of Convenience
Manitoba
The Postal Service
En er en, og to er to.
Vi hopper i vann, vi triller i sand. Regn, regn, regn, regn.
Del på Facebook13.09.2004 (opprinnelig fra pstereo.no)
En er en, og to er to.
Som et slags elektropopens svar på regndanseren Sigbjørn Obstfelder kjører Junior Boys elektronikabil i et blågrått og regntungt landskap. Et landskap du aldri har vært i tidligere. En verden du bare har ant eksisterer. Det regner. Men ikke regn slik du kjenner det.
Jeremy Greenspan gløtter ut av bilvinduet sitt. Han har kjørt i flere timer. Stemmen er sliten, nesten likegyldig. I baksetet har Johnny Dark et brelett-enkelt, nesten hviskende synthoppsett. Keyboardene gir ikke alltid fra seg lyd, men kommer framover i lydbildet etter som albumet beveger seg framover.
Tenk deg at Kraftwerk lager en cover av Depeche Mode's synthpopklassiker "Everything counts", og at Kings of Convenience gjør vokalen. Tenk deg at New Orders Peter Hook dukker uventet opp for å ta en bass-solo. Tenk deg at dette blir soundtracket til Tore Renbergs musikalversjon av Bladerunner, der Morten Harket har rollen som den syngende Deckard.
Du kan gjerne tenke deg noe helt annet. Det er allikevel ikke slik du tror. Junior Boys klarer på et mystisk vis å rane til seg stemninger, følelser, tidsrom fra steder jeg bare vagt kan erindre. Det er nesten som om de har tatt for seg platesamlingen min og lurt på hvordan de kan gjøre den bedre.
Mot slutten av albumet klarer de det jaggu meg også: "Under the sun" kommer snikende som gjenglemt Underworld-spor, fortsetter som et gitaroppjustert Kraftwerk og har en lengsel i seg som ikke en gang Martin Gore har vært i nærheten av på 20 år. "Three words" høres ut som noe Paal Waaktaar kunne ha skrevet omtrent rundt "Scoundrel days", men med en Aphex Twin på trankapsler i produsentsetet. "Tell me how to fight" er, på tross av kung fu-tittelen, lillebroren til New Orders "Elegia", en svevende elegi som i sin umiddelbare naivitet balanser hårfint mellom nutrasweet og sitrondrops.
Sjelden har kjølig minimalisme, avant garde og fintfølende, nesten nølende elektronisk nybrottsarbeid vært mer dekkende. Det er lenge siden jeg har blitt så oppstemt av så regnfyllt vellyd.
Vi hopper i vann, vi triller i sand. Regn, regn, regn, regn.
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 8/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp