cover

Gravitasjon

DumDum Boys

CD (2006) - Oh Yeah! / EMI Virgin

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Garasjerock / Countryrock

Spor:
Lunta Brenner
Gå På Vannet
Tynn Tråd
Enhjørning
Gravitasjon
Takke Faen
Brillefint
Tip Top
Stengetid
Seig Jævel
Waltzheimer

Referanser:
CC Cowboys
Raga Rockers

Vis flere data

Se også:
Schlägers - DumDum Boys (2001)
Enhjørning - DumDum Boys (2006)
Tidsmaskin - DumDum Boys (2009)

(2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7) (2 / 7)


Blodig pine z-z-z-z

Etter 8 år befinner DumDum Boys seg nær gravitasjonskraftens sentrum - denne platen forsvinner raskt inn i et sort hull.

"Lunta brenner som en klinkekule på himmelen, gravitasjonen drar meg ned til det ytterste ytre sted, be-bop-a-lu-la-ned. Eplene faller langt fra stammene, takke faen du får aldri fred, la din vilje skje, det lukter så godt når du slår på lyset, oh yeah.Trøsten & bære er fattig å lære, vi brennner alle bruer, for her fins ei mer å tenne, lunta brenner i klamme hender når du står der og henger. Temmer den hvite hesten, skomaker bli ved din stall? Rygg i rand, en-to, tre-åtte lange år, jeg går på vannet og ror uten årer, en til far og en til mor. Du er så lett som en tvangstanke i tidsnød. Når bussen står, når strikken går og alt jeg ser er hud og hår, men tiden leger alle sår... osv. osv."

Eller som Kjartan Kristiansen uttrykker omtrent like treffende, med tilfeldige gullkorn plukket fra Gravitasjon:

"Jeg er et rykte på vei mot en planet der du bor"
"Visst er de andre flest, visst er de andre best i test"
"Så lett på labben så tung til sinns, var jeg veganer var sikkert saken biff"
"Stillhet er helt ok underholdning"
"I øyekroken kan jeg se noen jeg tror jeg kjenner fly avsted og de som ikke faller ned de crasher senere"

Kristiansen er alle munnhells far innen norsk rock, hvis platityder her renner i en ustoppelig og mer meningsløs strøm enn noensinne, stablet tusen etasjer høye oppå hverandre. Han klarer nesten alene å gjøre DumDum Boys mer til en farse over seg selv enn de strengt tatt fortjener. Ikke en linje er signert mannen uten at den utsettes for hans språklige virilitet. Problemet er bare at selv om lunta brenner så er det ingen bombe i enden, som han sikkert selv ville uttrykt seg. Gjennom spor som den gjennomsiktige singelen Enhjørning med åpenbare referanser til den mye omtalte dopbruken hans ("kommer for å ta pulsen din, tenker bare på en ting...") og åpningssporet Lunta Brenner skisseres en slags hedonisme som bare virker fremmedgjørende og oppkonstruert på nødrim (og knapt nok det).

Nok om Kristiansens poetiske evner. Han er bare én del av DumDum Boys sitt problem. Det andre heter Prepple Houmb, og det er litt dumt siden førstnevnte er hovedlåtskriver og den andre er vokalist. Sammen er de to våte fystikker som utfyller hverandre som ost og kritt. Summen av deres felles anstrengelser er som tittelen indikerer - dratt be-bop-a-lu-la-ned i "et parallelt univers hvor hver lille kjøretur ender i crash." Prepple synger som vanlig forsert, tilgjort og liksom-tøft, særlig på de "bredbeinte, svette og ærlige" rockelåtene. Så skal det sies at Kristiansen har gitt Houmb en umulig arbeidsoppgave, for eksempel med en tekstlinje som "Det er en fattig trøst at følelsen burde vært mye verre ifølge diagnosen" som innleder det hele på snublende vis. Ikke lett å smelle til her, nei!

Hva som berger Gravitasjon fra å ende opp på en pult hos Havarikommisjonen er bassist Aslak Dørum og de låtene han har skjenket platen; ståkarakter til den enslige surftwangen Tynn Tråd, det joviale tittelkuttet, den plystrende drekkevisa Stengetid og Waltzheimer. Dørum står for en mer melodisk linje, i motsetning til den likelydende utbrukte rett-frem rocken som ikke fører noe sted (særlig Lunta Brenner, Gå På Vannet, Enhjørning, Brillefint og Seig Jævel). Når DumDum senker tempoet og legger de mest påtatte tekstene bak seg, viser de seg frem som med en kledelig modenhet. Selv om heller ikke disse låtene er direkte interessante, så er det i dette mer slentrende og avslappede lunet trønderne er verdt å låne et halvt øre til.

Det kan sies om DumDum Boys at de spiller tidløs rock, men Gravitasjon er mest av alt tidløst uinteressant. En verre skjebne kan vel knapt tilfalle et band. De minner om en tid da begrepet "bra til å være norsk" var allment akseptert, men i løpet av de åtte årene som har gått siden deres forrige plate, og ikke minst årene siden "storhetstiden", så har toget forlatt stasjonen mens DumDum vil "leve i nuet, men kom litt for sent". Joda, de er unektelig seg selv like, og blodfans fra gamle dager vil muligens omfavne denne platen som en gammel venn. Men det tar ikke bort det sørgelige faktum at dette mest av alt er blodig kjedelig å høre på.

Produsent Yngve Sætre har dessuten mer enn et forklaringsproblem, og trenger ikke legge seg med alt for god samvittighet, han heller, besudlet sitt navn som han har med dette makkverket. Riktignok er det kanskje ikke hans skyld at Gravitasjon låter som et rock 'n' roll- gamlehjem; tross alt krever det en god del å lære gamle hunder nye triks, spesielt når de ikke ville høre på tips forrige gang heller, på den dvaske og slett ikke undervurderte Totem.

Kort sagt: Etter åtte år har ikke trønderne maktet å fornye seg det skapte grann, hvilket er bemerkelsesverdig all den stund forrige-skiva Totem låt som et band på kanten av stupet. Om ikke annet fullbyrder Dum Dum Boys det de begynte på da, med Gravitasjon styrter de nemlig ned i den visse død. Kjartan Kristiansen kan sikkert rable ned noe passende til gravsteinen.

- Bjørn Hammershaug, Thomas Karlsen

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Ed Harcourt - From Every Sphere

(Heavenly)

I'm aware that I'm speaking but the words come out wrong, So I'll put it across in a simple song.

Flere:

Diverse artister - I Love Techno: 10 Years - The Classics
Loscil - Triple Point