Genre:
Rock
Stiler:
Garasjerock / Countryrock
Spor:
Lunta Brenner
Gå På Vannet
Tynn Tråd
Enhjørning
Gravitasjon
Takke Faen
Brillefint
Tip Top
Stengetid
Seig Jævel
Waltzheimer
Referanser:
CC Cowboys
Raga Rockers
Se også:
Schlägers - DumDum Boys (2001)
Enhjørning - DumDum Boys (2006)
Tidsmaskin - DumDum Boys (2009)
Blodig pine z-z-z-z
Etter 8 år befinner DumDum Boys seg nær gravitasjonskraftens sentrum - denne platen forsvinner raskt inn i et sort hull.
Del på Facebook23.03.2006
"Lunta brenner som en klinkekule på himmelen, gravitasjonen drar meg ned til det ytterste ytre sted, be-bop-a-lu-la-ned. Eplene faller langt fra stammene, takke faen du får aldri fred, la din vilje skje, det lukter så godt når du slår på lyset, oh yeah.Trøsten & bære er fattig å lære, vi brennner alle bruer, for her fins ei mer å tenne, lunta brenner i klamme hender når du står der og henger. Temmer den hvite hesten, skomaker bli ved din stall? Rygg i rand, en-to, tre-åtte lange år, jeg går på vannet og ror uten årer, en til far og en til mor. Du er så lett som en tvangstanke i tidsnød. Når bussen står, når strikken går og alt jeg ser er hud og hår, men tiden leger alle sår... osv. osv."
Eller som Kjartan Kristiansen uttrykker omtrent like treffende, med tilfeldige gullkorn plukket fra Gravitasjon:
"Jeg er et rykte på vei mot en planet der du bor"
"Visst er de andre flest, visst er de andre best i test"
"Så lett på labben så tung til sinns, var jeg veganer var sikkert saken biff"
"Stillhet er helt ok underholdning"
"I øyekroken kan jeg se noen jeg tror jeg kjenner fly avsted og de som ikke faller ned de crasher senere"
Kristiansen er alle munnhells far innen norsk rock, hvis platityder her renner i en ustoppelig og mer meningsløs strøm enn noensinne, stablet tusen etasjer høye oppå hverandre. Han klarer nesten alene å gjøre DumDum Boys mer til en farse over seg selv enn de strengt tatt fortjener. Ikke en linje er signert mannen uten at den utsettes for hans språklige virilitet. Problemet er bare at selv om lunta brenner så er det ingen bombe i enden, som han sikkert selv ville uttrykt seg. Gjennom spor som den gjennomsiktige singelen Enhjørning med åpenbare referanser til den mye omtalte dopbruken hans ("kommer for å ta pulsen din, tenker bare på en ting...") og åpningssporet Lunta Brenner skisseres en slags hedonisme som bare virker fremmedgjørende og oppkonstruert på nødrim (og knapt nok det).
Nok om Kristiansens poetiske evner. Han er bare én del av DumDum Boys sitt problem. Det andre heter Prepple Houmb, og det er litt dumt siden førstnevnte er hovedlåtskriver og den andre er vokalist. Sammen er de to våte fystikker som utfyller hverandre som ost og kritt. Summen av deres felles anstrengelser er som tittelen indikerer - dratt be-bop-a-lu-la-ned i "et parallelt univers hvor hver lille kjøretur ender i crash." Prepple synger som vanlig forsert, tilgjort og liksom-tøft, særlig på de "bredbeinte, svette og ærlige" rockelåtene. Så skal det sies at Kristiansen har gitt Houmb en umulig arbeidsoppgave, for eksempel med en tekstlinje som "Det er en fattig trøst at følelsen burde vært mye verre ifølge diagnosen" som innleder det hele på snublende vis. Ikke lett å smelle til her, nei!
Hva som berger Gravitasjon fra å ende opp på en pult hos Havarikommisjonen er bassist Aslak Dørum og de låtene han har skjenket platen; ståkarakter til den enslige surftwangen Tynn Tråd, det joviale tittelkuttet, den plystrende drekkevisa Stengetid og Waltzheimer. Dørum står for en mer melodisk linje, i motsetning til den likelydende utbrukte rett-frem rocken som ikke fører noe sted (særlig Lunta Brenner, Gå På Vannet, Enhjørning, Brillefint og Seig Jævel). Når DumDum senker tempoet og legger de mest påtatte tekstene bak seg, viser de seg frem som med en kledelig modenhet. Selv om heller ikke disse låtene er direkte interessante, så er det i dette mer slentrende og avslappede lunet trønderne er verdt å låne et halvt øre til.
Det kan sies om DumDum Boys at de spiller tidløs rock, men Gravitasjon er mest av alt tidløst uinteressant. En verre skjebne kan vel knapt tilfalle et band. De minner om en tid da begrepet "bra til å være norsk" var allment akseptert, men i løpet av de åtte årene som har gått siden deres forrige plate, og ikke minst årene siden "storhetstiden", så har toget forlatt stasjonen mens DumDum vil "leve i nuet, men kom litt for sent". Joda, de er unektelig seg selv like, og blodfans fra gamle dager vil muligens omfavne denne platen som en gammel venn. Men det tar ikke bort det sørgelige faktum at dette mest av alt er blodig kjedelig å høre på.
Produsent Yngve Sætre har dessuten mer enn et forklaringsproblem, og trenger ikke legge seg med alt for god samvittighet, han heller, besudlet sitt navn som han har med dette makkverket. Riktignok er det kanskje ikke hans skyld at Gravitasjon låter som et rock 'n' roll- gamlehjem; tross alt krever det en god del å lære gamle hunder nye triks, spesielt når de ikke ville høre på tips forrige gang heller, på den dvaske og slett ikke undervurderte Totem.
Kort sagt: Etter åtte år har ikke trønderne maktet å fornye seg det skapte grann, hvilket er bemerkelsesverdig all den stund forrige-skiva Totem låt som et band på kanten av stupet. Om ikke annet fullbyrder Dum Dum Boys det de begynte på da, med Gravitasjon styrter de nemlig ned i den visse død. Kjartan Kristiansen kan sikkert rable ned noe passende til gravsteinen.
- Bjørn Hammershaug, Thomas Karlsen
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere:
Sjelden eller aldri har jeg vært mer uenig i en groove-anmeldelse! Det litt ironiske er at dere snubler i poetiske vendinger, nettopp slik DumDum og Kjartan Kristiansen beskyldes for å gjøre...
"Problemet er bare at selv om lunta brenner så er det ingen bombe i enden, som han sikkert selv ville uttrykt seg."
"Sammen er de to våte fystikker som utfyller hverandre som ost og kritt. "
"Hva som berger Gravitasjon fra å ende opp på en pult hos Havarikommisjonen"
"...så har toget forlatt stasjonen...."
"...besudlet sitt navn som han har med dette makkverket"
"...med Gravitasjon styrter de nemlig ned i den visse død"
Ja, det er virkelig bra at det står andre poeter klar til å overta når Kjartan Kristiansen har mistet grepet....
"Det litt ironiske er at dere snubler i poetiske vendinger, nettopp slik DumDum og Kjartan Kristiansen beskyldes for å gjøre..."
Det er helt korrekt observert. Og ikke helt tilfeldig.
Jeg synes det er litt merkelig at en anmelder som angriper poesien til DumDumBoys fremhever følgende linjer fra Devendra Banhart i en ekstatisk anmeldelse:
"Life is tough and love is rough
For the man who just can't ever seem to get enough
The days go by and the women come and go
So many that you decide to get rid of your front door
So you don't have to hear them all disappear"
Er dette virkelig stor (/større) poesi??
Bare en kort kommentar til denne:
Disse linjene ble fremhevet, ikke på grunn av den poetiske kraften, men på grunn av den underlige vendingen teksten tar etter dette verset (som beskrevet under).
synes anmelderne treffer godt her etter mitt syn hvertfall.
som så ofte før så tør groove der andre tier. bra jobba hammers.
Jeg har lest vanvittig mange dårlige anmeldelser opp gjennom tida. Dette er ikke den verste, ikke i nærheten engang (Tor Milde har gitt Dark Side of the Moon 4!!!), men det blir tåpelig å la en anmelder som åpenbart ikke har noe godt forhold til DUMDUM anmelde plata. Morten Ståle Nilsen hadde for en stund siden en plategjennomgang av Oasis og ga ingen høyere enn 4. Her snakker vi om album som stadig vekk havner inne på topp 10 på "Album-gjennom-tidene-lister". Noen ganger blir plateanmeldelser altfor subjektive.
Er det interessant å lese 100 anmeldelser hvor få tør å uttrykke sin virkelige mening om en plate. Grunnen til at visse band får så og si meget god karakter av omtrent samtlige anmeldere er ofte etter min mening feighet. Anmelderi er subjektivt, og hvor bra er ikke det? Det er litt undøvendig at 100 anmeldere skal anmelde samme plate og mene akkurat det samme. Da kunne vi likesågodt hatt et bitte lite knippe på to-tre anmeldere i det landet her som bestemte hva som var bra eller hva som er dårlig. Hadde det vært tilfredstillende? Musikkopplevelser er subjektivt, og endelig er det noen som tør å si sin virkelige mening om denne utgivelsen. Hvis ikke det er god musikkjournalistikk vet ikke jeg.
TO THE FUCKING POINT. takk Håvard.
Dette er nok en av de beste platene jeg har hørt fra Dumdum Boys, og det sier sitt når det er snakk om Norges beste rockeband gjennom tidene.
Jeg synes ikke det er direkte trist at Hammershaug har besudlet sitt navn på dette makkverket av en anmeldelse, bare litt rart.
Det var takk og farvel til groove fra meg i hvertfall. Får skrive noe på gravsteinen jeg også..
Orket ikke høre igjennom skiva i en vending engang. Satt med følelsen av å ha hørt alt før. Burde aldri vært gitt ut i.
Bjørn Hammershaug og Thomas Karlsen skal være faen så glade for at man ikke kan jule opp folk via internett. Det er nemlig det enste som står i hodet på meg etter å ha lest denne virkelighetsfjerne og simpelten helt på jordet anmeldelsen. "Gravitiasjon" er kort og godt årets norske rock n'roll-album - samma faen hva slags forventninger man har - eller samma faen hvor mye man gruer seg til at et band man hater skal gi ut cd.
For denne anmeldelsen er nemlig så forutinntatt, platt og på et så lavt skriftlig nivå at man ikke kan gjøre annet enn å oppfordre ledelsen i groove.no om å trekke fruene Hammershaug og Karlsen for en ukes lønn - dersom de da mot formodning ikke skulle være ledelsen.
Helt utrolig å lese - og ikke formålstjenlig for groove.no.
Truer du med juling fordi Hammers og Karl ikke liker Gravitasjon ?!?
Hehe.. Det er kanskje det aller mest banale og barnslig jeg noengang har lest på denne sida, og det sier litt. Du må lære deg å godta at folk mener forskjellige ting, og slutte å være så stor i kjeften! Ærlig talt mann! Eier du ikke oppdragelse?
Plata er forøvrig like kjedelig som Earl Grey te. Uten sukker.
Hvis juling hadde vært den nye kritikken hadde jeg ikke gjort annet enn å slå DumDum-fans flate dagen lang.
Knokkeltryne: la meg gjette: 62 kg, urmakerhender og 1,55 på strømpelesten?
For dere som hengte dere opp i dette med juling, så stod der også noe konkret om anmeldelsen - og la meg gjenta: den er platt, komplett meningsløs og skrevet på en rett tarvelig måte. Joda, kom nå gjerne med "det er Gravitasjon også". Det er dere, anmelderne og et knippe andre dillettanter mot Norge, som i disse dager kjøper plata, liker den og deretter får blåst huet av seg på konsert. Et logisk og ubestridelig faktum.
Har dere i det hele tatt hørt på plata mere en en gang? Og når hele landets kritikere er enige og gir plata 5ere/6ere, så må dere vel skjønne at dere har driti dere lodrett ut her? Skvip!
Er det mulig? Er det virkelig mulig å være så... ehm, jeg finner ikke ordet. Jo; "døv" er et passende ord. Er dere fullstendig fra vettet hr. Karlsen og Hammershaug? Har dere virkelig hørt på plata..? At dere i det hele tatt får lov å publisere deres meninger offentlig er jo LITT rart da. Se å skaff dere musikksmak 'a gutta! For når noen kan klare å grave opp SÅ mange negative ord om norges beste rockere, så skal det ligge mye hat bak. FYSJ! bare pass dere, snart kommer DDB-fansa å tar dere. Be bop a lå la oss slå....
Det er tydeligvis et ganske ømtålig tema dette her. Rart at noen gidder å hisse seg slik opp over en dårlig anmeldelse av et heller populært band. Noen som føler at musikken blir bedre gjennom gode anmeldelser her? Er det ikke like greit å bare høre på musikken, og så gjøre seg opp en mening selv ut i fra dette?
For å være helt ærlig så synes jeg at det morsomst å lese anmeldelser dersom jeg er enig med anmelderen. Og er jeg ikke det, så er det stort sett ikke noe problem. Jeg bare driter i det.
Apropos anmeldere i Akersgataavisene. Jeg var ikke veldig imponert da Dagbladet genierklærte Infadels' skive sånn i februar (eller når det var), og mente at det måtte være årets desidert beste rockeskive. Takk gud for at det er mulig å laste ned skiver før man kjøper dem. For et makkverk det var. Det var noe av det kjipeste jeg har hørt på lenge. Hadde jeg kjøpt den hadde den sikkert bare blitt spilt maks et par ganger. Og så tatt tapet på den.
Og det er forøvrig de samme personene som ga Gravitasjon superomtale. Stoler ikke på dem jeg. Men Hammershaug og Karlsen derimot. De skriver bare kanonanmeldelser. Og da spesielt Karlsens anmeldelse av The Wedding Presents' George Best. Det er magi.
Skal ikke påstå at jeg har peiling på DDB. Har ikke engang giddi å hørt den nye. Etter denne anmeldelsen (som jeg stoler godt på), så tror jeg heller ikke at jeg kommer til å gjøre det. Avdanka band gidder jeg ikke å kaste bort tid og penger på. Men kos dere med den om dere liker den.
Dersom Hammershaugs og Karlsens anmeldelser skaper magi, må det være på nivå med Magica fra Trylls forsøk på å rappe Onkel Skrues lykketiøring.