cover

Star is Just a Sun

The White Birch

CD (2002) - Glitterhouse / S2

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Sakral / Drømmepop

Spor:
Air
Breathe
Silly Malone
Love Is So Real
Beauty King
Star
Riot
Donau Movies
Glow
Atlantis

Referanser:
Low
Talk Talk
Portrait of David
Movietone
Hood

Vis flere data

Se også:
Come Up For Air - The White Birch (2006)

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Five leaves left

The White Birch har brukt fire vel anvendte år på oppfølgeren til People Now Human Beings.

Det var en gang en liten bjørk som vokste i rockeskogen. Den var ungdommelig utålmodig etter å vise seg frem, men vaklet på en altfor tynn stamme og overvurderte sine egne krefter. Så gikk det et par år. Neste gang vi støtte på treet igjen var det høst. Bladene hadde gulnet og treet var mye vakrere nå, men stod likevel noe anonymt sammen med de mange andre i skogen. Enda noen år passerte, og bjørka var nærmest glemt, helt til den dukket opp igjen en kald novemberdag i 2002. Den var fullvoksen nå, men det var den samme som vi hadde sett i vår ungdom, ingen tvil om det. Med nesten alle bladene borte avslørte den en majestetisk skjønnhet og stoisk ro som skilte den ut fra de andre trærne, og plutselig ble det klart; det var vinteren som var denne hvite bjørkas blomstringstid.

The White Birch er altmuligmann Ola Fløttum (Salvatore, Portrait of David), trommis Hans Chr. Almendingen og bassist Ulf Rogde, og de har tatt seg god tid med sin tredje utgivelse. Star is Just a Sun er mikset av Deathprod. Helge Sten, og han høres også ut til å vært en inspirator for resultatet. Dette har blitt en blek og vinterkald plate som etterhvert tiner opp inne i ørene våre, nærmere mediterende drømme-pop enn noengang. Bandet har siden People Now Human Beings (1998) finpusset sine mer stillferdige sider, og referansene til opphavsnavnet Codeine (som slapp legendariske The White Birch i 1994) bør nå byttes ut med sen Talk Talk, Movietone, Rivulets, Hood eller Labradford.

Star Is Just a Sun er lavmælt fremført og minimalistisk organisert, men med den innholdsrike skjønnheten, som første avsnitt var ment å illusterere, er dette en meget høystemt plate. Fløttums fremtredende skjøre vokal høres ut til å være tatt opp i søvntilstand, svevende og uhåndgripelig. Den kler det tilbakeholdne uttrykket i musikken, som bygges rundt repetetive melodier med ambiente klanger. Selv om lydbildet er strengt har de lykkes i å få frem en detaljrikdom som fester seg over tid ved å la organiske instrumenter som piano, bass, gitar og fiolin blandes forsiktig med pålegg av keyboards og elektronisk ambiens. The White Birch har klart å forene disse elementene og skape et sammenhengende hele som binder platen sammen.

Denne prosessen har tatt en god stund, og noen av låtene kan spores flere år tilbake. Keyboardist Frode Løes Arnesen og vokalist Lotte Halstensen (som kommer Julee Cruisende inn på nydelige Love Is So Real) bidrar derfor her selv om de ikke lenger er tilknyttet bandet. Fløttum har også jobbet en del med sitt soloprosjekt Portrait of David mellom bjørkenes to siste utgivelser, og det er tydelig at hans estetikk kommer sterkt frem også i The White Birch. Beauty King er den eneste låten med rytme over dvalestadiet (uten at det virker spesielt forstyrrende), og er den som minner mest om "gamle" White Birch. Det var også bra saker, men savnes ikke lenger nå. Etter den meget sterke åpningen med Breathe, Silly Malone og Love Is So Real trenger ikke The White Birch å gripe til ytterligheter for å få oss til sitte i ro, og deres sakrale toner følger oss litt for lett inn i søvnen for å veve drømmer videre derfra.

Selv om de ikke skriver like mørke tekster som dikteren Tor Jonsson, kan man ta seg i å minnes hans ord om Bjørka og Hausten, som et poetisk utdrag av den dunkle følelsen Star Is Just a Sun etterlater oss i:

Ja, hausten kjem så snart han tør
og heile landet vil han ha
Sjå bjørka bøyer seg mot sør
i bøn - og misser sine blad

Og bjørka står som sviken brur
med rim i ris på haug og horg
Ho susar kring-om der eg bur
og liksom eg ho syng om sorg

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Philip Kane - Time: Gentlemen

(Corrupt)

Ein mystisk herre frå London, med stor stemme, poetisk brodd og fertile tonar.

Flere:

Radical Face - Ghost
Ralph Myerz & The Jack Herren Band - A Special EP