cover

A Hundred Days Off

Underworld

CD (2002) - Junior Boys Own / Warner Music

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Techno / Chillout / Pop

Spor:
Mo Move
Two Months Off
Twist
Sola Sistim
Little Speaker
Trim
Ess Gee
Dinosaur Adventure 3D
Ballet Lane
Luetin

Referanser:
Leftfield
Fluke
Luke Slater
Orbital

Vis flere data

Se også:
Everything, Everything - Underworld (2000)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Bedre enn fryktet.

Underworld minner om at de fortsatt holder koken, og at de selv uten Darren Emerson er i stand til å levere. En relativt hyggelig påminnelse er det og

I 1994 ga Underworld ut den nærmest revolusjonerende bra plata Dubnobasswithmyheadman, som fortsatt med hell kan tas fram igjen og igjen. Etter Dubnobass... hadde Underworld en enorm kommersiell suksess med Trainspotting-låta Born Slippy, og med albumet Second Toughest in the Infants. Etter dette lot undertegnede Underworld seile sin egen sjø, mest på grunn av en sterk aversjon mot Born Slippy, som fortsatt bringer fram grimaser og gremmelse. Og siden techno-dj Darren Emerson har forlatt gruppa levnet jeg ikke denne platen store sjansene. Til min positive overraskelse skulle det allikevel vise seg at A Hundred Days Off har visse kvaliteter som evner å viderebringe noe av godfølelsen fra tidligere utgivelser. Men Underworld klarer ikke å finne opp kruttet på nytt, og man kan spørre seg hvor mye utvanning den gamle oppskriften tåler.

Åpningslåta Mo Move kan etter en seig intro minne om tidligere episke verk som Dark Train, noe som fortsatt må være å betrakte som svært hyggelig. Singelen Two Months Off burde nå være kjent for de fleste, med sin lett gjenkjennelige og halvmasete synth, nynnbare melodi og popete driv. På ingen måte noe høydepunkt, til det er den for spinkel, men slett ikke så ille som ventet. Twist er en snill og gammelmodig elektronika-sak med hyggelige tangenter og koselig gitar, mens Sola Sistim er så døsig at den blir mer kjedelig enn behagelig. Gitarballaden Ess Gee og harmoniske Ballet Lane er også fine, sløye låter godt egnet til avslapningsøvelser. Man hopper ikke i stolen av overbegeistring for det nye materialet, men finner det kanskje trygt å høre fra en gammel bekjent som ikke har forandret seg avskrekkende mye. På den annen side overrasker låta Trim med gitarbasert elektroblues av typen 16 Horsepower møter Depeche Mode møter Underworld. Fin-fint det, egentlig.

Kruttet holdes imidlertid godt gjemt i krutt-taska, for det er ikke mange eksplosjoner på A Hundred Days Off. Nærmest kommer Little Speaker; en funky 4/4 technojazzer som med småfrekke orgelriff, spenstig bassgang og typiske tangentutskeielser bygger seg opp til å nærme seg Underworld av godt gammelt merke. Dinosaur Adventure 3D ligger omtrent i samme gate som singelen Two Months Off, selv om den er noe hardere og har et tøffere uttrykk. Synd med disse synthene som aldri får hvile når tempoet skal skrus opp noen hakk. Men det er vel det som kjennetegner Underworld for tiden: Tilbakelent og snill chill-out eller fullt-øs-synth-overkill. Dinosaur er uansett langt bedre enn Born "lager-lager-lager" Slippy, uten at det sier alt for mye. Siste spor, Luetin, er kanskje den låta som overrasker mest. Ypperlig oppjustert old-school elektro-house påført solide lag melodisk krydder fra Underworlds lydbank. Faktisk rimelig deilig, om enn på en noe kitschy måte.

A Hundred Days Off har hovedtyngden på den rolige siden av elektronisk popmusikk, og vokalist Karl Hyde bidrar på nesten alle sangene. Det er ikke gjort plass til de store eksperimentelle krumspringene, og det meste høres umiskjennelig Underworldsk ut. Platen kan på ingen måte måle seg med Dubnobass... eller Second Toughest..., men noen av låtene her bringer tilbake gode minner fra den perioden, og det får være omtrent hva man bør kunne være fornøyd med. Som en kuriositet kan det også tas med at Juanita som bidrar med vokal på Little Speaker og Two Months Off, er samme Juanita som fikk åpningssporet på Second Toughest.. oppkalt etter seg.

comments powered by Disqus

 

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Robyn - Body Talk Pt. 1

(Capitol)

2010 er året Robyn vinner lytterne.

Flere:

Diverse artister - St. Thomas
Atomic - Feet Music