cover

Armada

Keep of Kalessin

CD (2006) - Tabu / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Black metal

Spor:
Surface
Crown of the Kings
The Black Uncharted
Vengeance Rising
Many We Are
Winged Watcher
Into the Fire
Deluge
The Wealth of Darkness
Armada

Referanser:
Mayhem
Satyricon
Dimmu Borgir
Emperor

Vis flere data

(5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7) (5 / 7)


Black metal milits

Obsidian C leverer sin tredje fullengder. Han har med en flunka ny line-up og de har gjort ei skive som vil rage høyt på favorittlistene.

To år etter at Obsidian C ga ut EPen Reclaim sammen med Satyricon-trommis Frost og Mayhem-vokalist Attila Csihar er han tilbake med sin tredje fullengder, Armada. Denne gangen er hele ensemblet byttet ut, med unntak av sjefen sjøl, og "det nye" bandet leverer ei skive som oser av intensitet og jævelskap.

Armada, som for øvrig er Keep of Kalessins første album på norske Tabu, er et resultat av to års abreid, og låter tvers igjennom svært forseggjort. At bandboss Obsidian C er en glimrende gitarist og låtskriver kommer tydelig frem i det vi hører, og det er en ren fryd å høre både ham og resten av bandet briljere der det levnes rom for det.

Introen er en stillestående greie som aldri greier å oppnå hensikten en sådan har. Den skal, etter undertegnedes mening, være det som forbereder lytteren på hva som er i vente på skiva, og inntrykket jeg får av denne introen samsvarer ikke med det som faktisk kommer når det først smeller. Nok om det, Crown of the Kings hamrer i vei med et riff som røsker godt helt nederst i ryggen, og du opplever en intens riffing du kanskje aldri har vært borti før. Jeg tør ikke en gang tenke på hva han har gjort for å øve seg til å bli så rask på hånden, men så lenge det låter såpass barskt lar vi spekuleringene ligge. Starten på låta minner sterkt om det Mayhem gjorde innledningsvis på sin Grand Declaration of War, og da tenker jeg først og fremst på den helvetes utblåsningen disse to låtene har til felles.

En annen fellesnevner er den evige triggingen av trommene. Det er ikke få black metal-skiver som blir innspilt med trigga trommer nå for tiden, og "trenden", om man kan kalle det det, begynte vel allerede da Mayhem slapp ovenfornevnte album. (Den som fremdeles ikke vet hva trigging av trommer betyr kan klikke seg inn på anmeldelsen av Bloodthorns Genocide-album for nærmere forklaring.)

The Black Uncharted fortsetter i samme spor, og er ei tidvis teknisk og litt utfordrende låt, med forskjellige taktskifter og -arter, samt en god porsjon fete breaks og riff. To og et halvt minutt ut i låta kommer et aldri så lite antiklimaks, i form av et spansk-inspirert gitarparti. Ikke akkurat det man hadde ventet seg av en Satyricon-gitarist, eller hva? Uansett, det er fett å høre på, og litt smakfull krydring med perkusjon gjør da heller ingen skade.

Vengeance Rising er innledningsvis noe tyngre i uttrykket, men etter et drøyt halvt minutt begynner det å skje ting. Det er ikke spesielt vanskelig og utfordrende i så måte, men det er tempoet man her legger merke til. Dette kan da ikke være fremført av dødelige? Den som lurer får høre sjøl... Om jeg ikke har telt feil, så mener jeg det går i 32-dels takt; det vil si at takten har åtte ganger flere slag enn ei vanlig fjerdedels-takt. Dæven!

Det er vanskelig å finne enkeltlåter som sparker mer balle enn andre, men dersom du setter deg ned og hører gjennom skiva er jeg sikker på at du vil oppdage nye ting for hver gjennomhøring. Many We Are og Into the Fire er to godbiter som fortjener å nevnes, og det nesten åtte minutter lange tittelsporet står som en påle, der den avrunder nok et helvete av ei black metal-skive. Norsk, selvsagt...

comments powered by Disqus

 



Geir
2007-10-25

Dette er en av de beste platene jeg har hørt!
Selve plata er helt intens, og det tar aldri slutt!
Ekstremt bra tromming:D

Håvard Lunde
2007-10-27

Det er jeg enig med deg i, Geir. I det hele tatt er det mange ting å bli imponert over her; både gitararbeidet og trommingen - men hele skiva i seg selv er en aldri så liten genistrek. ;c)

Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo