Genre:
Rock
Stiler:
Garasjerock / Retrorock
Spor:
Die For a Ride
A Long Trip
Untrue
Nightmare, nightmare
You Got Love
I Fell Into a Hole
A Perfect Kind of Fall
Spoonful
Highflyin'
You Need a Substitute
Referanser:
Madrugada
Ricochets
The Rolling Stones
Iggy & The Stooges
Se også:
Histamin - My Midnight Creeps (2007)
Kicket uteblir
Mer fandenivoldsk og skittent enn Richochets og Madrugada.
Del på Facebook27.10.2005 (opprinnelig fra pstereo.no)
Med promoer følger gjerne presseskriv. My Midnight Creeps' tøvete presseskriv er forfattet av gode, gamle Egon Holstad – en gang et friskt pust i bransjen, i den senere tid mer en parodi på seg selv. "Herregud, jeg digger My Midnight Creeps" skriver han. Selvfølgelig gjør han det... Skjønt, entusiasme som sådan skal ikke undervurderes, verden trenger definitivt mer slikt.
My Midnight Creeps er babyen (det er visst ikke så populært å kalle det sideprosjekt) til de to utmerkede gitaristene fra Ricochets og Madrugada - Alex Kloster-Jensen og Robert Burås. Sistnevnte er i denne sammenhengen vokalist, og Egon forteller oss videre at resten av bandet består av Behzad Farazollahi på trommer, Dag Stiberg på saksofon, Mikael Lindqvist på orgel og Raymond Jensen på bass.
My Midnight Creeps er blues, røff garagerock og rock 'n soul á la Sonics, Detroit Cobras og Cato Salsa Experience. Hvis man legger godviljen til kan man endog høre bittelitt Television her og der.
Robert Burås har fått kritikk for svak vokal, uten at jeg egentlig forstår hvorfor. Han synger rufsete og sårt og det høres ut som han mener det. Ikke nødvendigvis bøttevis med særpreg å snakke om, men det føles naturlig i sammenhengen.
Det som gjør denne plata til noe mer enn en middelmådig opplevelse er de frenetiske gitarene, en drivende basslinje og den tidvis aggressive saxofonen. Saxofonen, ja - det hadde ikke vært i nærheten like stilig uten! Og en håndfull gode låter. Men mest av alt er det brillefin gitarrock, og det er befriende å høre disse guttene gjøre noe mer fandenivoldsk og skittent enn moderskipenes mer depressive og selvmedlidende tone, som vi vel strengt tatt begynner å få nok av.
Det store kicket uteblir dog hele veien gjennom, men det er absolutt en mer enn brukbar plate. Faktisk kan jeg strekke meg til å innrømme at den er ganske tøff. Og siden jeg egentlig ikke har noe særlig å sette fingeren på, så burde jeg kanskje gitt en karakter høyere?
Høydepunkt: “Untrue", “Nightmare, nightmare" og “You need a substitute".
Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på pstereo.no,
der den fikk karakteren 6/10
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Vinnere: Working Class Hero
Vi har trukket ut to vinnere av festivalpass til Working Class Hero-festivalen i Drammen.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Sikkert på at det ikke er HOWLING WOLF som har originalen?
Fleire av dei mest kjente låtane til Howlin Wolf, Muddy Waters m.fl var komponert av Willie Dixon, mellom andre Spoonful.