Genre:
Rock
Spor:
Out of the Angeles
A Star Is Born
At Last the Night
In Flight
To the Shade
So Mote It Be
Blackout
Await Lightning
No Lite No Sound
Cut to Future Shock
Referanser:
Mew
Popface
Sonic Youth
Serena Maneesh
My Bloody Valentine
Se også:
Amusement Parks on Fire - Amusement Parks on Fire (2005)
Grundig innpakket pop
Amusement Parks on Fires 'vanskelige andrealbum' er vanskelig for lytteren også, men gir etter hvert lønn for strevet.
07.09.2006
Amusement Parks on Fire er, strengt tatt, den unge engelskmannen Michael Feerick. Han skrev og spilte inn det selvtitulerte debutalbumet i tenårene sine, det var ferdig i 2003, men fikk først en skikkelig utgivelse i 2005. Albumet fikk en fortjent plass i mange hyller, og Amusement Parks on Fire ble et navn på manges lepper. Ikke minst ble plata lagt merke til fordi den representerte en potensiell ny bølge - artister som ved hjelp av en god pc eller annet sprekt utstyr klarer å spille inn en fullverdig "band-plate" alene på gutterommet. Heldigvis er unge Feerick diskret, og gjør ikke noe stort nummer av at han gjør alt selv (han har for øvrig et band til turnébruk, naturligvis). Nå er Amusement Parks on Fire tilbake med et nytt album, denne gang rett på storlabelen V2.
Out of the Angeles er en plate det tar tid å bli kjent med. Lydbildet er veldig jevnt over hele skiva, noe som i utgangspunktet er bra. Problemet er at det gjør det litt vanskelig å skille mellom låtene, og plata fremstår nesten som et konseptalbum, noe jeg som skap-progger ikke har noe imot. For å være spesifikk preges lydbildet av svært glatt produsert, svevende vokal og gitarer som ofte låter mest som forsterkede konkylier. En strykekvartett kikker også innom nå og da. Alt låter veldig flytende og glir mykt og Sigur Rós-aktig. Faktisk er det nesten bare trommene som har noen spiss i det hele tatt på denne plata, og de danner helt nødvendige rammer og kanter for låtene. Uten dem hadde plata rent som en rolig, ufarlig elv, men trommene gir elva spennende stryk og små fossefall, for å si det litt cheesy.
En ting som slo meg første gang jeg høre Out of the Angeles, var hvor likt Mew (riktignok uten Jonas Bjerres til tider irriterende falsett) Amusement Parks on Fire låter på denne plata. Dette går imidlertid fort over etter hvert som man kommer utover i albumet, og oppdager at Michael Feerick har en sterk forkjærlighet for gitarøs, og kan sin Sonic Youth og My Bloody Valentine. Sjelden blir Serena Maneesh nevnt uten at disse to bandene også trekkes fram, og Amusement Parks har klare fellestrekk med dette bandet også. Til tider får jeg i tillegg sterke assosiasjoner til norske Popface, og det er jo en god ting.
Hvis du er tilhenger av dronete partier med mye lyd, er nok dette en god plate for deg. Jeg er veldig glad i partier med godt gitarøs, men det bør være i en kontekst og ha en forløsende effekt, en påvirkning på låtas dynamikk og retning. Built to Spills album Perfect From Now On er fullt av gode eksempler – lettfattelig pop glir over i kaskader av gitarlyd, og låtene får dermed en helt annen tyngde og dybde. Amusement Parks on Fire bommer litt på denne nerven, plata er jevnt over så tettpakket med lyd at det går utover dynamikken, og konkyliegitarene og strykerne fremstår ofte som bakgrunnsstøy mer enn drivende elementer.
Når det er sagt, inneholder denne plata flere gode låter – man må bare ta seg tiden til å oppdage dem. To the Shade, Blackout, Await Lightning og A Star is Born er etter min mening de beste sporene, og er alle veldig bra låter. De er fulle av gode "hooks", men de er godt gjemt i lydbildet, og dermed er det ikke alle som vil bite på. På det beste er det veldig, veldig bra pop her, men det tar som sagt tid å finne den.
Alt i alt er dette et godt album. Selv om det er fullt av gitarøs og instrumentalpartier, ligger det en popsensibilitet som det står respekt av bak det hele. Derfor får man lønn for strevet dersom man gir denne plata en eller to gjennomlyttinger ekstra før man gjør seg opp en mening om det.
[Amusement Parks On Fire turnerer Norge i oktober. Følg med på vår konsertoversikt for info. Red. anm.]
Hentet fra arkivene
Groovissimo

Okkervil River - Down the River of Golden Dreams
(Jagjaguwar)
Austins fineste følger opp en av fjorårets høydepunkt innen americana / folk-genren.
Flere:
Noxagt - Turning It Down Since 2001Mahjongg - Kontpab