Genre:
Rock
Stiler:
Rock'n'Roll / Countryrock
Spor:
Low Spirit
Fireworks
Yesterdays' Town
Down Here on the Sunny Side
Mountain Home
Those Days
Prozac Lunch & Whiskey Dinner
Worth Waiting For
You're Still On My Mind
Mama, You Been On My Mind
Referanser:
Steve Earle
Tom Petty and the Heartbreakers
Georgia Satellites
Se også:
Western Reality - Jetsurfers (2007)
![]()
Rock for lokkalet
Jetsurfers finner ikke opp kruttet, men bevæpner seg med seksløpere.
Del på Facebook21.10.2002
Jetsurfers er blant de utallige hardtarbeidende bandene her til lands som verken begunstiges med spaltemeter eller ovasjoner. De spiller folkelig musikk beregnet for folket, ergo er de mye på veien og spiller på de minste avkroker, tettsteder og samfunnshus der det foreventes hæla i taket og rett-frem rock. Under disse premissene kan jeg tenke meg langt verre artister enn Jetsurfers.
De linker seg selv opp til tre artister; Steve Earle, Tom Petty og Georgia Satelites. Det er såpass dekkende for deres uttrykk at det ikke er grunn til å klekke ut andre referanser. Problemet til Jetsurfers er selvfølgelig at disse tre har gjort håndverket både før og bedre. Det betyr ikke at Wildcards er et dårlig album, for det er det ikke. Men koplingen av country og rock må være langt mer spennende skal den vekke særlig interesse i dag. Når det er sagt så er Jetsurfers svært trofaste mot sin stilart, og deres mission er vel heller ikke å være musikalsk nyskapende.
Wildcards er pent fordelt mellom ballader og party med en twist av country og rock over seg. Det er mulig å spore inspirasjon fra Tom Petty på Fireworks, Steve Earle på Yesterdays' Town og Copperhead Road-lignende Mountain Home. På Down Here On the Sunny Side og Those avslører de større nærhet til boogirocken. Av de bedre låtene finner vi fengende Fireworks og den muskuløse countryballaden Prozac Lunch & Whiskey Dinners. To coverlåter er også tatt med. Luke McDaniels You're Still On My Mind er ganske vulgær i forhold til Emmylou Harris' nydelige versjon, og reduseres til streit midtempo omparock. Da går det bedre med Dylans Mama, You Been On My Mind, som er platens klart beste kutt. Lars Linkas spiller trivelig banjo, mens vokalisten synger lettere og mer avslappet enn vi har hørt tidligere på platen.
Jetsurfers kan sikkert være et artig liveband, og med Wildcards bør de fortsatt kunne slå an på MC-klubber (Nord-Odal), kroa i Fåvang eller som support for DDE på Høvleriet i Gransherad (og bra er det), men heller ikke noe særlig mer.
Groovissimo

Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp


Jeg blir en aldri så liten smule provosert når jeg sitter og leser denne anmeldelsen. Og er sterkt uenig i flere av anmelderens utsagn. Føler dem nesten nedsettende. Jeg er kanskje en smule innhabil, siden jeg er fan og trykker gruppen til mitt bryst. Men det også derfor jeg mener min mening teller.. Først av alt så er Jetsurfers et veldig samspilt band, med DYKTIGE musikere som gir 110% hver gang de entrer en scene. De gir publikum det de vil ha og mer til. Det har de også gjort på Wilcards. Som er ei dønn ærlig plate i sann Jetsurfers stil. Dette har de gjort uten støtte fra hverken plateselskap eller andre. Og som det sanne fan jeg er, GLEDER jeg meg til neste album kommer ut. Stå på gutter, dere veit dere er bra, det veit vi også....