cover

Sistereis

Elegi

CD (2007) - Miasmah

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Ambient / Neo-klassisk / Sakral

Spor:
Despotiets Vesen
Fyrtårnet Part 1
Dauingene
Skumring
Time Lapse
Interbellum
Fyrtårnet Part 2
Sistereis
Fyrtårnet Part 3
Spill For Galleriet

Referanser:
Svarte Greiner
Deaf Center
David Lynch
Arvo Pärt
Xela
Gultskra Artikler
Jasper TX
György Ligeti

Vis flere data


Vrakdykking

Vakker, men uhyggelig vrakdykking fra Elegi.

Den femte utgivelsen på Miasmah kommer i form av debutalbumet til norske Tommy Jansen, som i tillegg til å være musiker også driver med vrakdykking på fritiden. En aktivitet forbeholdt de relativt få, men opplevelsen kan lett forestilles seg: Den dørgende stillheten, sollyset som flimrer over det morkne treverket eller det overgrodde metallet og vannet som hele tiden glir forbi utgjør et skue som selv i bildeform innbyr til merkelig tvetydige følelser. De gamle skipvrakene er riktignok fotogeniske, men skjønnheten har en tragisk undertone, og man får en følelse av å være et sted hvor tiden har stått stille, en uvelkommen gjest i mennesketomme ruiner nå befolket av fisk og sjødyr.

Grunnen til at jeg dveler såpass lenge ved dette emnet, er at temaet ligger så dypt forankret i Sistereis at det nærmest er uatskillelig fra selve musikken. En gjennomført dunkel stemning gjennomsyrer alt fra artistnavn til coverdesign, og CD-heftet inneholder sørgmodige, svakt deformerte bildecollager og uhyggelige journalfragmenter. Stemningen er med andre ord vel etablert lenge før man setter skiva i spilleren.

Det lydmessige på skiva kan med litt god fantasi høres som musikk Jansen har reddet opp til overflaten under dykkingen sin, de siste sørgesangene til en gjeng skabbete sjømenn fullt klar over den endelige destinasjonen som venter skuta deres. Enkle pianomelodier danderes over klagende cellotoner, akkompagnert av en subtile elektroniske elementer og skritt, klirring og andre lyder av menneskelig aktivitet som merkelig nok bare gjør det hele mer ensomt og forstyrrende. Alt dette er vevet inn i en dunkel lydtåke, som på en utmerket måte klarer å gi det hele en maritim følelse uten å inkludere de klisjeerte opptakene av måker og bølgeslag, samt å tilføre musikken en foreldet eim som står til de gammeldagse melodiene og instrumenteringen. Skiva er for det aller meste instrumental, og kommer over som en besnærende mikstur av klassisk og mørk ambient.

Bare ved én anledning dukker en menneskelig stemme opp i miksen, da Jansen lar en monolog av en gammel kvinne avslutte skiva på en vemodig, men gåsehudfremkallende måte.

Kort sagt er Sistereis en bra gjennomført stemningskive, og musikken er av et så høyt kaliber at det blir givende på andre måter enn som ren stemningsmusikk.

Temaet skiva er basert på innbyr til refleksjon, og måten musikken maner fram kolliderende stemninger og følelser gjør det til en perfekt plate å drømme seg bort til. Det lille rykket man får når skivas femtifire minutter er over og man plutselig blir dratt opp til overflaten igjen tyder på at du har gjennomgått en reise som vil sitte i deg lenge, og som du vil komme til å ta flere ganger.

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


Little Axe - Hard Grind

(Onu Sound)

En groovy blanding av dub og blues krysser Jamaica med Mississippi.

Flere:

Robin Williamson - The Iron Stone
Orchestra Baobab - Pirates Choice