Nova Tunes 04

Diverse artister

CD (2001) - Nova Records / MNW

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Litt opp og ned, gitt.

Ujevn samler med undergrunns-electronica som det er vanskelig å få ordentlig taket på.

Av Tom-Erik Lønnerød

Del på Facebook04.10.2001

Nova Records gir med dette ut nok en samler av moderne elektronisk musikk, uten særlige hensyn til sjanger, stil eller tilgjengelighet. Ballet åpner med Sade og Guru (fra Gangstarr) sin versjon av King Of Sorrow, som opprinnelig er å finne i en litt mykere versjon på Sades seneste utgivelse Lovers Rock (2000). Guru bidrar i overraskende liten grad på sporet, og fratar det ikke stemplet som en Sade-låt. Dette er den mest kommersielle låta på samleren, og gir på ingen måte noen indikasjon på det som skal komme.

Jeg oppfatter dette først og fremst som en samling av undergrunns-elektronica, med enkelte avstikkere til hip-hop og pop. Første høydepunkt på skiva er en representant for det siste, i form av Jeymes Samuels muntre When It Rains, som med pene gitarpartier og blåserakkompagnement er en herlig pop-perle og en avviker i dette selskapet. Metro Areas Tonky Pumps er et bedre eksempel på hva Nova Records prøver å formidle med denne samleren. Minimalistisk, elektronisk rytmikk, opprinnelig gitt ut på det mikroskopiske selskapet Environ, og kun for spesielt interesserte.

Min personlige favoritt i dette galleriet er Sporto Kantes' Car Video. En sær ansamling samplinger som utgjør en forskrudd helhet bestående av vokal, gitar og et bakteppe av rytmer. Ikke til å bli klok på, men uimotståelig sjarmerende. Ikke fullt så sjarmerende er Damian Marley (ja, han er sønn av majestetiske Bob) og Drag-On med sporet It Was Written. Reggae møter trip-hop og ragga uten at symbiosen blir særlig meningsgivende. Unge Marley har tydelig arvet noe av farens fantastiske stemme og uttrykk, men som helhet fungerer ikke dette konseptet.

Ungdommen er også representert på dette sammensuriet. J-Majik er yngste medlem av det britiske jungle-kollektivet Metalheadz, hvor Goldie er det mest kjente medlemmet. Jeg er av den oppfatning at jungle eller drum'n'bass fungerer best på et svett dansegulv, eller i en mer atmosfærisk form som Goldie mestret på Timeless (1995) og som Roni Size/Reprazent tok til nye høyder på New Forms (1997). J-Majik, derimot, holder kjøret oppe og topper det med soulqueen-vokal, som blir litt for mye i mine ører.

Swayzak bringer det hele ned til et mer forsvarlig tempo på Kraftwerk- og Giorgio Moroder-hyllesten State Of Grace. Skjør vokal over pling-plong-rytmer og synthlinjer som det lukter tysk presisjon av, utgjør en perle av retro-elektronica. Frankrike har hatt suksess på rytmescenen de siste årene og representeres her med DiMaggios Mes Objectifs. Lettere stakkato sjongleres det med lydbilder av det mer artistiske slaget, og med det formes det en spennende avslutning på en samler som det ikke er lett å bli klok på.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: