cover

Daydreaming

Rafael Anton Irisarri

CD (2006) - Miasmah

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Elektronisk

Stiler:
Avantgarde / Kunst / Klassisk / Ambient / Cinematisk

Spor:
Waking Expression
A Thousand-Yard Stare
Wither
Lumberton
Voigt-Kampf
Fractal
A Glimpse

Vis flere data


Dagdrømmer

Irisarris første album åpner for muligheten til å bare lukke øynene og leve i en synestesiaktig sammensmelting av farger og lyder.

Sigmund Freud mente at dagdrømmer er et utløp for vår ønsketenkning. Denne forklaringen samsvarer med ideen om at en dagdrømmer er selvopptatt, lat og uvirksom. Men, på samme måte som psykoanalysens far fortok en reduksjon av våre nattlige drømmer, så forenklet han også dagdrømmen. Freud begrenset våre introverte, frigjorte tankers kraft til å ikke være noe annet enn ett utløp for undertrykte primærbehov.

I motsetning til hva Freud antok, er dagdrømming den ypperste form for kreativ tenking. Med den store forfatteren Edgar Allan Poes ord: "Those who dream by day are cognizant of many things which escape those who dream only by night." Dagdrømming er nært beslektet med meditasjon, fordi man i begge sinnstilstander nesten bare er sinn. Kroppen og de ytre omgivelsene forsvinner, og tilbake er tankerekkene fulle av tilfeldige assosiasjoner, mangetydige følelser og synestesiaktige sammensmelting av farger og lyder

Pianisten Rafael Anton Irisarris debutplate passer perfekt til meditasjon. Med lavt tempo innbyr den til ro, og gir lytteren hvilepuls. Pianotonene smyger seg inn i dagdrømmene mine, med elegante elektroniske elementer som varmer innvendig. De enkle pianomelodiene repeteres til lytteren mister oversikt over tida, og bare må overgi seg til sangenes nesten fraværende progresjon. Sporene flyter fremover ved at klanger legges til, heller enn at temaene varieres. Pianospillingen er svevende og luftig på de fleste av sporene. Det eneste unntaket er albumets kanskje vakreste sang, Wither, hvor de lyse tonene skinner skarpt gjennom skyene av strykeinstrumentaktige synther.

Irisari har få overraskelser på lager. Noen av sporene inneholder skurring og knitring, men de er forsiktige, og danner ingen sterk kontrast mot det harmoniske. Musikken er noe forutsigbar, og jeg har inntrykk av å ha hørt den før. Allikevel vil jeg si at dette er et av de bedre albumene så langt i år. Grunnen til det er at albumet gjør akkurat det tittelen lover: Irasaris repetisjoner hypnotiserer, og får meg til å drømme i bevisst tilstand.

Daydreaming er utgitt på norske Miasmah, plateselskapet til Erik Skodvin (bedre kjent som Svarte Greiner). Etter bare noen få utgivelser har dette plateselskapet rukket å etablere seg som en norsk utgave av renommerte Type. Fjorårets Slumber Tides og nå Daydreaming er strålende plater med innadvendte sanger som trekker like mye inspirasjon fra elektronika som klassisk musikk. Stemningene er viktigere enn melodiene, og dette er ikke musikk man nødvendigvis skal lytte aktivt til. Daydreaming inviterer til at man bare lukker øynene og lever i musikken.

Jeg avslutter med et sitat fra Man Ray, som står på coveret til Irisaris første CD:
"The streets are full of admirable craftsmen, but so few practical dreamers."

Denne anmeldelsen ble opprinnelig publisert på hissig.no
!hissig logo

comments powered by Disqus

 



Siste anmeldelser

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo