Genre:
Pop
Stiler:
Countryrock / Countrypop / Indierock
Spor:
Let's Play In D-major
Perfection
Flame
Waiting Song
The Amazing Face of Grace
City of Greens
No Trouble
How About 25?
Tunes & Rhythms
WUSLOYS
Mediocre Magic Tricks
Urban Dreams
Sparkle
Let's Play In C-major
Drugstore
Slowdown
Time Will Tell
Referanser:
Uncle Tupelo
St. Thomas
Sondre Lerche
Se også:
Let's Go Wrestling - Sgt. Petter (2003)
Let's Go Wrestling - Sgt. Petter (2003)
Monkey Tonk Matters - Sgt. Petter (2005)
Monkey Tonk Matters - Sgt. Petter (2005)
A Mid-Tempo Frenzy - Sgt. Petter (2006)
Fremad marsj!
Sergeant Petter forfremmes herved til fenrik for den ujevne, men fengende countrypop-debutplata si.
Del på Facebook17.02.2003
En yrkesmilitær popmusiker? Nei, Sergeant Petter, eller Petter Folkedal som han heter i sivil, har i virkeligheten aldri engang avtjent verneplikten, langt mindre gjort militær karriere. Så er også den 27-årlige "sersjanten" fra Fyllingsdalen mer cowboy enn kriger på debutplata It's a Record, der han fra hele innercoveret hilser deg med hånden hevet til Stetson-hatten - med kledelig lisseslips om halsen. Yii-ha!
Selv insisterer Sgt. Petter riktignok på at han spiller pop. Personlig ville jeg skrevet hillbilly-pop på merkelappen, og med det ment musikk oppstått i møtet mellom tradisjonell country og amerikansk indierock. Men gi rosen et hvilket som helst annet navn, og blomsten vil fortsatt dufte like godt, for å sitere Shakespeare. Det viktige er med andre ord ikke hvilken genre It's a Record presses inn i, men om musikken er bra. Og det er den. Det beviste herr Folkedal allerede i 2002, da han slo ut 500 andre håpefulle musikere i NRK Petre og By:Larms demo-konkurranse Urørt med sangen City of Greens - en melodisk og fengende poplåt som også er med på debutskiva. Også radiohiten Perfection viser hvilket utvilsomt melodisk talent fyllingsdølen er.
Likevel: Best er Sergeant Petter når han slipper løs sin indre cowboy. Og best av det beste er Flame. Visste jeg ikke bedre, kunne jeg lett tatt den låta som en del av Ennio Morricones legendariske filmmusikk til westernklassikeren The Good, The Bad and The Ugly. Det tar nemlig ikke mange sekundene før nonchalant banjo- og mandolinspill i kombinasjon med gråtende steelgitar maner frem bilder av leirbål-kos på prærien ved solnedgang. Det er også bare å løfte på Stetson'en og bukke dypt for den suggererende Waiting Song, røffe How About 25? og Casablanca-aktige No Trouble. Petter er i det hele tatt en dyktig og allsidig herremann. I tillegg til å fremføre sine egne tekster med dyp røst på klingende bergensk-engelsk, spiller han diverse gitarer, banjo, piano, orgel, munnspill og mellotron. Men gode hjelpere har han, særlig HP Gundersen - mannen bak Sondre Lerche og Tweeterfriendly Music. Han har ikke bare produsert It's a Record med stødig hånd, han spiller også sjelfull pedalsteelgitar på så å si hver eneste låt.
Hovedproblemet med Sergeant Petters debutalbum er at det er for langt. Ikke alle de 17 låtene holder nemlig samme høye standard. Særlig på slutten kommer det et knippe småkjedelige popsanger som sliter på tålmodigheten, så plata kunne med fordel vært kuttet ned til 10 spor. Likevel er It's a Record så bra at "sersjanten" med dette forfremmes til fenrik. Og fortsetter han som han stevner, vil det overraske meg mye om han ikke blir både løytnant, kaptein og oberst om ikke så altfor lenge.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Savages - Silence Yourself
PLATEOMTALE: Vår anmelder lar seg begeistre av debutalbumet til britiske Savages - som byr på postpunk med ekko fra Patti Smith, Bauhaus og Black Sabbath.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: