cover

Revenge of the King

Kula Shaker

Download (2006)

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

Genre:
Rock

Stiler:
Psykedelia / Britpop

Spor:
Revenge of the King
Diktator of the World
Troubadour
Six Feet Down

Referanser:
Jimi Hendrix
Pink Floyd
Oasis

Vis flere data

Se også:
Pilgrim's Progress - Kula Shaker (2010)

(4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7) (4 / 7)


Hevnen er søt (ikke riktig ennå?)

Tilbake fra glemselens dal med en EP kun tilgjengelig via iTunes.

Kula Shaker - glemt dem? Med utgivelsene K (1996) og Peasants Pigs & Astronauts (1999) og noen strålende singler, skulle det ikke være noen grunn til det. Gruppas debutalbum gikk rett inn på førsteplass på albumlistene i England og seinere fikk de med seg en Brit Award i februar 1997. Med sin blanding av sent 60-talls "psykedeliske" gitarrock, innslag av indisk musikk, fengende melodier, glitrende gitarspill og meget bra konserter, ble de svært populære på kort tid.

Noen lite velvalgte formuleringer fra sanger, låtskriver og gitarist Crispian Mills førte dem imidlertid en smule ute i skyggenes dal og på kant med deler av musikkpressen. Mills dro, som Beatles, Mike Love og Donovan, til India på studietur. Til tross for meget gode konserter bl.a. to ganger i løpet av første halvår 1999 i Norge for et fullsatt Rockefeller, og en meget hengiven og stor tilhengerskare, forsvant gruppa ut i det absolutte mørket når århundret tok slutt. Mer skal det ikke til før en er glemt.

Uten forvarsel er de altså tilbake i året 2006, med den samme besetningen som tidligere, bortsett fra at organisten er byttet ut. En EP med fire nye sanger signert Mills og bassist Alonza Bevan er første livstegn. Kontrakten med det gamle selskapet Columbia har nok gått føyken, og en ny er tydeligvis ikke i boks: EPen kun er tilgjengelig hos Itunes for øyeblikket, selv om det etter sigende er planer om en vinylutgivelse seinere i år.

Åpningsporet Revenge of the King sparker godt i fra seg, og vi er umiddelbart hjemme i Kula-land. Kongen det refereres til er han som bandet er oppkalt etter: En gammel indisk konge som i følge teksten vil redde oss fra denne verden styggedom hvis vi vender oss til ham i tide:

The oil has run dry
The great seas did rise
And the water ran under your door
Everybody knows there'll be more...

Sangen starter forsiktig med sitar/fløytetoner før vi føres over til handklapping og et grunnkomp trygt basert på 60-talls R&B, før kor og vokal faller inn og det bygges opp til en kort, men god gitarsolo fra Mills, før det hele stilner hen og dør ut slik det begynte.

Så tar det hele av med sangen Diktator/Dictator of the World. Her åpner det med indianerdans rundt totempælen, og det er neppe tilfeldig siden man her går til krig mot Bush sitt USA. Annerledes kan det vanskelig tolkes:

I'm a killer, I'm a digger in the Arctic lands
Who cares about the weather
When you're as rich as I am
I'm making waves.. baby, cos' Jesus saves!”
---
I'm a dic, I'm a dic, I'm a dic: I'm a Dictator
Dictator of the free world...

Dette er en herlig og intens rockelåt som sitter umiddelbart i øret. Vanskelig å ikke bli revet med og en sikker vinner live. Spørsmålet er bare hvor fort man går lei når den så til grader treffer på første forsøk. Det oppleves i alle fall som Kula på sitt beste.

Så roer vi oss ned med Troubadour. Verken mer eller mindre enn helt vanlig kjærlighetssang. En fin popmelodi med rockete uttrykk. Teksten lodder ikke de helt store dybder. Godt håndverk igjen! Kanskje en sang som kan vokse seg til noe mer eller forbli på det jevne.

Avslutningsvis går vi under jorda med Six Feet Down der hovedperson ligger i en åpen grav mer levende enn død og angrer på at alt han gjorde her i livet var bortkastet og nå er den eneste redningen Jesus. EPens svakeste spor. Ikke skjønner jeg teksten, hvis det ikke er så enkelt som å være en slags satire over kristnes tro på at Jesus ordner opp. Sangen er bygget opp rundt et enkelt blues/rocke-riff og gjør ikke stort ut av seg.

Forventningene var store, men finner bare en låt som kommer i nærheten av gamle høydepunkt som Tattva, S.O.S og Hey Dude. Orgelet er mindre fremtredende enn på mange av de gamle låtene, men ellers lydbildet ganske uendret med drivende trommer/bass og ikke minst gitarspillet til Crispian Mills som man vet kan nå de helt store høyder, men bare glimtvis her.

For en som er ukjent med denne gruppa, vil jeg anbefale en lytting til tidligere utgitt materiale først. For de som liker dem og har ventet i 6 år på nytt materiale, er det vel bare å laste ned.

Tekstene kan selvfølgelig provosere og tas til inntekt for både det ene og det andre, men det får så være!

Kula Shaker er nå på veien i England, og det rapporteres om at de gamle konsertkvalitetene ikke er forsvunnet og den gamle fansen har våknet til liv. Så får vi vente og se om hevnen blir enda søtere når det forhåpentlig dukker opp et album til høsten.

Artikler, nyheter


Pink Floyd: 1967-1977

Denne artikkelen er en kort gjennomgang av Pink Floyds mest sentrale verker perioden 1967-1977, deres viktigste periode.

Groovissimo


The Besnard Lakes - The Besnard Lakes Are The Roaring Night

(Jagjaguwar)

Montreal-bandet har levert en på alle måter triumferende tredjeplate.

Flere:

Flying Lotus - Cosmogramma
William Hut - Versus the End of Fashion Park