Set 'Em Wild, Set 'Em Free

Akron/Family

CD (2009) - Crammed Discs / Dead Oceans / Tuba

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

There's a family affair going on

En overstrømmende plate av et band som omfavner alt og alle med generøst overskudd.

Av Bjørn Hammershaug

04.05.2009

Skal man oppsummere Akron/Family med ett ord, må det være "overskudd". Overskudd til å bryte med båssetting, overskudd til å utfordre seg selv til å konstruere nye veier - og overskudd til å overskride disse igjen. Brooklyn-bandet - som nå er redusert til en trio, men høres ut som det dobbelte - har igjen kastet seg ut i villstrykene uten sikkerhetsnett. Set 'Em Wild, Set 'Em Free er både ambisiøs og klartenkt, og som studioprosjekt deres hittil mest gjennomarbeidede.

Åpningssporet Everyone is Guilty lover noe mer enn de følger opp, men disse seks spraglete minuttene har i seg selv nok ideer og tematiske skifter til å romme en hel plate: Groovy funk møter kollektiv samsang, orkestrerte arrangementer flyter over i stammebrøl, progga gitarpartier smelter tilbake i grooven. Bare i løpet av de første to minuttene. Flotte saker, som munner ut i lettbent afropop (River), som igjen får selskap av en ubestemmelig sak av elektroniske beats, blåsere og smilende vokalharmonier (Creatures) og et par nydelige, tilbakelente akustisk spor (The Alps, tittelkuttet). Da er vi under halvveis.

Nei, Akron/Family spreller for mye til la seg hekte på en bestemt krok. Deres konsept kan virke å være det konseptløse, og de opererer (tilsynelatende) mest etter innfallsmetoden, som igjen plasserer dem i en veldig "Brooklynsk" kategori. Det bør nå være klart for alle at Akron/Family makter å foredle alle sine tanker (eller skal vi si samordne hverandres platesamlinger) og skape noe som låter friskt og nytenkende i 2009. Det i seg selv er en prestasjon. Selv om Set 'Em Wild... er vellydende, godt arrangert og tydelig gjennomarbeidet, kan den også høres mer en samling enkeltstående låter og ideer til låter (og tidvis forkastede ideer) enn en plate fra A-B. Det er da heller ikke de rette linjene som interesserer Akron/Family, og som album kan fraværet av en tydelig helhetstanke, en klar rød tråd, skrives med negativt fortegn, samtidig som det nettopp danner selve essensen i hele bandets virke.

Så er det til gjengjeld mange tråder i hver enkelt låt. På mangefasetterte Gravelly Mountains of the Moon har de eksempelvis skrudd stavmikseren på full fres, og kastet alt fra Albert Ayler og Art Ensemble of Chicago, til Jimi Hendrix og Animal Collective opp i bollen. En smakfull, enn om noe mektig krem. Jeg skal ikke kjede leseren med detaljer rundt hvert spor, men Sun Will Shine kan få lov til å oppsummere det hele: En gjentagende mantra ("the sun will shine, and I won't hide"), ett bein i den amerikanske folken og ett i afrikansk stammedans, som etter tre minutter snubler ned i et hull av knitrende larm og kommer ut igjen på ryggen av noen løpske saksofoner i munter kakofoni.

Nevnte jeg overskudd?

Groovissimo

Information - Biomekano

Totalt gjennomført plate. Burde vært gangbar som avgangsprøve på Arkitekthøgskolen.

Flere: