Genre:
Rock
Stiler:
Bluesrock / Rhythm & blues / Ørkenrock
Spor:
If Jesus Came Back
Funk Machine
Hotbox On Wheels
Annabelle
Hot As A Blizzard
Hard Hearts And Malice
The Ballad Of Patsy Stone
Referanser:
Aerosmith
Faces
The J. Geils Band
ZZ Top
Fleetwood Mac
Gummi i fin innpakning
Exploding Rubber Band lager røff og god bluesrock, men mangler de møkkete, skitne elementene.
Del på Facebook17.12.2010
Hva er det første du tenker når du hører navnet Rod Stewart? Ikke umulig Sailing eller All For Love fester seg som små gnagere på hjernen din. Eller hva med Steven Tyler og hans Aerosmith? Det forundrer ikke meg om dine skitne tanker henledes mot Alicia Silverstone, Liv Tyler, og klisseballaden Crazy. Nevner jeg J. Geils Band, så tenker du nok Centrefold, pauseunderholdning og hockey.
Felles for de nevnte artistene er imidlertid ikke bare at de i snart 20 år har foret P4 med A-liste materiale. Det er nemlig en grunn til at de stadig får lov til lage musikk designet for rushtrafikk og 80s fester. En gang i tiden var J. Geils Band et blues- og boogieband, Rod Stewart en håpløs, men begavet fyllik i bråkebandet The Faces, og Aerosmith det mest sleazy bluesrock-bandet på den andre siden av atlanteren.
Exploding Rubber Band har latt seg inspirere av de gamle storhetenes tidlige produksjoner, altså materialet som gjorde dem til musikere. Deres selvtitulerte debutskive er nemlig et dypdykk i autentisk rhythm and blues, slik den ble laget på slutten av 60- og begynnelsen av 70-tallet. Inspirasjonene strekker seg fra de nevnte artistene, til andre bluesband som Peter Greens Fleetwood Mac, ZZ Top, Alice Cooper og muligens The Pretty Things.
Flere ganger lykkes Exploding Rubber Bands bluesrock. Spesielt på Hard Hearts and Malice svinger det godt, med rikelige doser av Aerosmiths sleazy og riff-orienterte boogierock. Positivt fortegn kan man også sette foran låtene Hotbox On Wheels og The Ballad Of Patsy Stone, som legger seg nærmere Ry Cooders nomadiske americana. Den store haken mot Exploding Rubber Band er imidlertid at flere låter får dem til å fremstå som for snille gutter. Hot As A Blizzard er kanskje det fremste eksempelet på en slik låt, og sender uhyggelige tanker til anti-helten fra 90-tallet, Lenny Kravitz.
Ved å ta et blikk på artistene og gruppene i kategorien Exploding Rubber Band figurerer i, ser man at det ikke akkurat er mors beste og mest edruelige barn det er snakk om. Dette gjenspeiler seg også i musikken, som er møkkete, skitten og "unødvendig" ærlig. Mot slutten av 70-tallet ble for eksempel Faces et forbilde for flere punk-band. Ikke nødvendigvis av musikalske årsaker, men nettopp på grunn av deres viltre, energiske og uvørne fremtoning.
Exploding Rubber Band er med andre ord både et lovende og tøft band, som har gitt ut en debutskive med flere gode låter. Skal de imidlertid bli virkelig interessant, må de sette seg selv på en stram alkoholdiett, finslipe stemmebåndene på en potetrasp, og se mye western. Stor kudos skal de imidlertid ha for bare å gi ut albumet på vinyl. Rød vinyl som sådan.
Siste anmeldelser
Artikler, nyheter
Mick Harvey - Four (Acts of Love)
Tidligere gitarist i The Bad Seeds, Mick Harvey, lever godt i skyggen av Nick Cave. Kjærlighet i fire akter funker både fra skive og scene. Spiller på vestlandet denne uka.
Low i Oslo
Minnesota-bandet feirer 20-årsjubileum med nytt album og turné som fører Low til Blå på lørdag. Vi varmer opp til konserten med en fersk video som du kan sjekke her.
Jenteslipp
Øya med tre nye navn i dag, Cat Power, Laura Mvulah og Mona & Maria meldt klar for Middelalderparken i august.
Groovissimo
Erlend Ropstad - Hva om det ikke er sånn som du tror at det er
()
Ein sørlending finn stemma si blant ein bunke lågmælte songar om rastlause tider.
Tidligere: