From the Black River to the Dead Sea

Ajilvsga

CD (2005) - Musicyourmindwillloveyou

Kjøp fra: CDON | iTunes | Amazon MP3

ah-jeh-lah-sga

To menn fra Oklahoma fordyper seg i gitarstøy, improvisasjon og annen grums.

Av Bjørn Hammershaug

Del på Facebook13.09.2006

Bak bandet med dette rare navnet finner vi Brad Rose og Nathan Young, hjemmehørende i Tulsa, Oklahoma. Ordet er visstnok fra Cherokee, og uttales "ah-jeh-lah-sga". Jeg aner ikke hva det betyr.

Brad Rose vil nok enkelte kjenne fra sitt virke i Digitalis Industries de siste 10+ årene, hvor han sammen med sin musikerkone Eden driver både nettfanzine, forlagsvirksomhet og platedistribusjon - alt innenfor den smalere delen av musikklivet. Han er også mannen bak band som Juniper Meadows, Golden Oaks, The Cone Bearers og ikke minst The North Sea som sikkert en del kjenner til - en ringrev innen eksperimentell psykedelia/støy, avantrock og denslags, altså. I et intervju på Terrascope nylig trekker Rose linjer mellom den finsk avantscenen (Avarus, Kemialliset Ystävät), New Zealand og ikke minst den norske som han mener er "one of the most criminally underappreciated scenes around". Med Ajilvsgas eksperimentelle støy/impro plasserer han seg selv i noenlunde samme miljø som for eksempel Bjerga/Iversen, Del og Sten Ove Toft - uten at de helt er i samme bås.

From the Black River to the Dead Sea er den første platen til duoen (såvidt jeg vet), og i 2006 ga de ut en ny ved navnet Blood Nocturnes. Rose/Young driver med gitarbasert, industriell støy av typen improviasjon/drone, og de vil nok helt sikkert falle i blodsmak hos de som allerede har en fot innenfor hos Wolf Eyes, Hair Police, Skaters og dess like. Med vekt på tidvis høylydt og psykedelisk gitarbruk vil jeg også trekke frem The Clear Spots som et ytterligere referansepunkt.

Ajilvsga lykkes å skape mørke, murrende bilder på en plate som aldri eksploderer i noen retning. Støyen ligger mer som en konstant urolig buldring, infiltrert av syregitarer, rumlende rundt ørene våre. De gir ikke akkurat ved dørene disse to herrene. Åpningskuttet Psychotropic lover riktignok en plate som føler seg mer mot avantgarde og frifolk der den skramler avsted med sure fløyter og tribal perkusjon, men det tar ikke lang tid før de gir seg støyen i vold. Fra og med Dragon starter de opp med tunge dieselgitarer, feedback og maskinell, pumpende noise som de bruker resten av denne platen på å utforske i ulike sjatteringer. Rusting From the Inside Out holder for eksempel hva tittelen lover; den er platens mest eksperimentelle på lydfronten og kan minne om et besøk på en kjernefabrikk etter at noe har gått fryktelig galt. Etter 16 klaustrofobiske minutter er det ganske befriende å trekke pusten igjen!

From the Black River to the Dead Sea vil utvilsomt være noe krevende lytting for de fleste, men for kjennere av overnevnte stilarter/artister er den vel verd et forsøk.

Groovissimo

The Modern Lovers - Modern Lovers

Tidlegare i år runda Jonathan Richman 60 år. I sin ungdom effektuerte han nokre rock'n roll grep som framleis er like verknadsfulle.

Tidligere: