Genre:
Elektronisk
Stiler:
Club / Jazz / Elektronika
Spor:
Tea Leaf Trance Song
Bonnie
Tranquil Smile
Only Connect
Emmentater Swing
Blurry Line
Three Cheap Kicks
Esprit Rude
Ear Candy
Pears From My Boy
Referanser:
Bugge Wesseltoft
Nils Petter Molvær
Radka Toneff
Laurent De Wilde
Ost og vin klokka 02:00?
Transport i polstret limousin til clubjazzens mest fjærlette nirvana ordnes av tysk duo med ny utgivelse på kult-selskapet Crippled Dick.
Del på Facebook10.08.2003
Duoen Transporter suser ofte avgårde på Autobahn mellom Frankfurt og Berlin. Som unge og smarte tyskere flest liker Reimann & Reimann øko-te og en årlig kanotur i den svenske naturen, men er vanligvis ikke mange meter unna en eller annen hipp storbyklubb. Deres kreasjoner ligger innenfor luftig, avslappende electro-klubbjazz som vanligvis tøffer avgårde med rundt 110 bpm.
Glaze er Transporters første utgivelse på kult-etiketten Crippled Dick, selv om man skulle tro de hadde hatt denne adressen i årevis med sine pre-programmerte beats kombinert med elegante jazza temaer på vibrafon eller elpiano. Tea Leaf Trance Song høres akkurat ut som ventemusikk mens teen blir ferdig, det smaker lite de første minuttene og potensielle gjester må smøre seg med litt tålmodighet. På dette tidspunktet her aner vi faren for at dette bare en nok en utgivelse med electro-clubjazz muzak programmert med større særpreg av en rekke andre. Bonnie retter fort opp inntrykket på grunn av tilførselen av den engleaktige nattjazzsangen fra Selda Kaya og korte, effektive strofer fra Nikolas Tillmann (elgitar). Dette får meg straks til å vokalmessig tenke på gamle storheter som Radka Toneff og Norma Winstone, selv om Kayas utførelse ikke på langt nær utstråler den samme autoriteten. Likevel er dette så smakfullt utført at det får det til å røre seg slapt i jazzfoten.
Den andre kvinnelige vokalisten, Nadja Dehn, entrer scenen på Tranquil Smile og vi beveger oss nå enda lengre ut i det søte drømmeland. Henførende! Only Connect har ikke sang, men derimot myke trompet-toner fra Burkhard Finckh. Det er naturlig å nevne Nils Petter Molvær i en slik sammenheng, men her dreier det seg om toner uten elektronisk bearbeiding. Dette fungerer greit, selv om backingsporet blir noe monotont. Etter en tur på bakrommet vender Dehn tilbake og kommer med tilbudet "Baby take some cheese and wine". Ja takk, begge deler!
De påfølgende instrumentalsporene tilfører ikke så mye nytt, dette er boltringsplass for vibrafon og elpiano med en del effektfull elektronisk bearbeidelse av det rytmiske kompet. Selda Kaya vender tilbake og gir oss den ytterst behagelige Pearls From My Boy før det definitivt er leggetid.
Transporter kan neppe betraktes som særlig oppfinnsomme, men de har her produsert en plate som er utrolig smakfull og rik på mikrodetaljer. Lyden er forbilledlig der du særlig absorberer hver minste nyanse i sangstemmene.
Liker du din el-jazz myk og smakfull er dette absolutt en utgivelse du bør sjekke ut!
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp