Genre:
Rock
Stiler:
Hardrock
Spor:
Invidia
Likewise
Khemyr
Trail of Moment
Vision
Lowdown
The Confession
Reason
Reply
Ghost of Land
Referanser:
Tool
A Perfect Circle
Clown
Se også:
March of Crime - Ribozyme (2009)
Molekylær Saks
Bergensbandet Ribozyme forsøker å klippe gener, og legger ned en interessant forskningsrapport.
Del på Facebook24.12.2003
Et ribozym er visstnok en slags molekylær saks som brukes til å kutte RNA, de molekylære beskjedene som sendes mellom genene. Ved å kutte disse beskjedene kan man se hvordan genene reagerer på ulike påvirkninger fra forskjellige enzymer. Oppdagelsen av dette kom i 1987, og ble betegnet som et stort gjennombrudd i proteinsyntese og genforskning. I dag brukes disse "saksene" blant annet til behandlig av HIV-smitte. Det drives også en del forskning med ribozymer, i forbindelse med genetisk arvelige muskel-og nervesykdommer. Hva har så alt dette med musikken til den bergenske kvartetten Ribozyme å gjøre? Tja, si det.
Bandet har holdt det gående siden 1998, og har tidligere gitt ut (zilch) i 2001, og en split-EP med Clown i 2002. Disse to har jeg ikke hørt, så det blir vanskelig å sammenligne denne utgivelsen med de foregående. Invidia er uansett 55 spennende minutter med musikk, fordelt på 10 låter og en kjapp intro. Musikalsk sett er dette melodisk rock, med variasjoner fra hard tungrock til sårbar og lavmælt gitar-hvisking. Vokalisten er dyktig: Han høres tidvis frustrert og innadvendt ut, før han i neste øyeblikk bryter ut i en aggressiv og sår katarsis, akkompanert av klangfulle og harde gitarriff, godt underbygget av en allsidig og progressiv rytmeseksjon bestående av bass og tromme. Musikken er mørk, men ikke dyster; sint, men ikke voldelig; lei, men ikke gråtkvalt; og hard, men ikke heavy. Jeg har særlig sans for Likewise, Lowdown, samt tittelsporet, som forøvrig ble spilt en del på TV-programmet Svisj tidligere i høst.
Det aller første jeg tenkte da jeg hørte Ribozyme, var "Oj, dette høres jo akkurat ut som Tool!". og det gjør det. Vel, kanskje ikke akkurat, men likhetstrekkene er mange: Låtstruktur, sammensettingen av låter på plata, lydbildet og til en viss grad image; Ribozyme har heller ingen tekster, eller bilder av seg selv i coveret. Nå er det fort gjort å arrestere Ribozyme som et "Tool-kopiband", men hvis man velger å se bort fra nevnte amerikanske rockeorkester, og heller la det norske bergensbandets musikk stå for seg selv, finnes det lite å utsette på personlig persepsjon og sanseoppfatning. Ribozyme er dyktige musikere som framfører god musikk, og jeg gleder meg til å se dem live.
Men hva har så dette med molekylære sakser å gjøre? Kanskje ønsker bandet å gå inn under huden på lytteren, og varig forandre måten han oppfatter musikk på? Det blir nesten opp til hver enkelt å tolke slike ting. For min del er lite forandret etter å hørt Ribozyme.
Men jeg er blitt mer interessert i genforskning.
Artikler, nyheter
80-tallets kulturelle polpotisme: Minner fra et innblikk i keiserens nye garderobe
- Det var en vidunderlig tid for eklektiske og komplementære platesamlere som dreit i trender og musikkpolitiske tvangstrøyer, men for bløffmakerne og posørene i post-punken må det ha vært en rigid og tøff tid.
Lytt: The Walkmen - Heaven
Det nye albumet til The Walkmen slippes 4. juni, men kan allerede nå høres i sin helhet på NPR.
Vinn: Festivalpass Working Class Hero
31. mai går startskuddet for årets utgave av Working Class Hero i Drammen. Vi har to festivalpass som du kan vinne her!
Groovissimo
Jack White - Blunderbuss
(XL)
Under eige namn for første gong. På drift, men gjenkjennelig, og i toppslag.
Tidligere:
Sharon Van Etten - Tramp
Ribozyme e ikkje i nærheten av å vere like dynamisk geniale som Tool, og stemmen pluss lydbildet e for dårlig og en skam sammenlignet med Amerikas største PROG_band. At du kan sammenligne de e jo for så vidt greit, det e jo tross alt ditt synspunkt, selv om eg der syns du TENKER helt feil Sverre. Mange sammenligner de med Tool, men Ribozyme har en egen sound, sin egen stil, mye halv-godt materialet, men en merker også at de er fremdeles unge. Blir spennende å følge dem i framtiden, selv om eg syns bandet burde fått seg en vokalist som passer bedre til den type musikk. FOR ALL DEL, flink vokalist, men burde kanskje holdt seg til en litt "mildere" type musikk.
Jeg synes de er noe av det beste norske prog'en jeg har hoert paa en stund. De er tunge og melankolske uten aa vaere melodramatiske. I motsetning til Ed ovenfor synes jeg vokalen passer perfekt. Den er skjoer, men paa sett og vis mektig. Var paa en konsert de holdt paa Blue Monk i Oslo her om dagen og maa si dette bandet har definitivt potensiale til aa bli det neste store.